Kommunikasjonens fallgruver

I boka «Møter mellom mennesker ­ interkulturell kommunikasjon» forsøker dr. philos. Øyvind Dahl å guide oss gjennom kommunikasjonens vanskelige kunst. Det er en lærebok skrevet med tanke på mennesker som arbeider i utlandet, men er like aktuell for dem som ønsker bedre innsikt i relasjonen mellom mennesker i et mangfoldig kulturelt Norge.
Deler av boka er blytung faglig innføring i begreper og modeller knyttet til kommunikasjon; som etnosentrisme, symmetrisk relasjon, attribusjon, semiotikk, semiose, konnotasjon ­ fagets kodeordliste er lang. For at den lærevillige skal få et nærmere forhold til denne floraen og meningen bak ordene, avsluttes hvert kapittel med noen spørsmål til refleksjon og samtale. I seg selv en invitasjon til kommunikasjon.

UTE I HVERDAGEN er det ikke nødvendigvis den teoretiske forståelse av innholdet i en rekke begreper og modeller som får oss til å forstå innholdet i en samtale, eller hvordan vi skal tolke både ord, fakter, kroppsspråk, klesdrakter, latter eller taushet. Dahl har krydret boka med utallige praktiske eksempler, inklusive serien av misforståelser som oppstår gjennom kulturmøter eller kulturkollisjoner. Her kjenner vi oss igjen!

ET PAR EKSEMPLER: «På en dør på flyktningkontoret i Hamar stod det et skilt med ordene «Adgang forbudt». Siden vietnamesere ikke forstod den norske teksten, ble de bedt om å oversette den til vietnamesisk. Det ble litt flere ord: «Vær så vennlig å vende deg til skranken ved siden av og si hva du ønsker». Den norske direkte uttrykksmåten føltes uforskammet og brutal.»
«En norsk lærer i et afrikansk land opplevde at en regulær skjennepreken for en uforskammet elev ble møtt med latter, noe som gjorde den arge læreren enda mer irritert. Senere lærte han at latter kan være et uttrykk for forlegenhet, en slags forsvarsmekanisme i en trengt situasjon.»
Vi står med andre ord i fare for å rote oss opp i de mest pinlige situasjoner dersom vi ikke tar bryet med å sette oss inn i noen grunnleggende kjøreregler ­ rett og slett i respekt for de menneskene vi møter. Vi er i landet deres som gjester ­ eller «fremmedarbeidere».
Dahls bok er en grundig påminnelse om dette.

SAMTIDIG ER BOKA minst like relevant for oss som stort sett oppholder oss i fedrelandet. Mangel på innsikt i interkulturell kommunikasjon kan utløse konflikter og andre vanskelige situasjoner. Innsikt er berikende for alle.
Det oppstår en dynamikk i møtet mellom ulike kulturelle uttrykk som kan føre til noe positivt, men som også kan ende opp i en destruktiv smørje.
I bokas siste del ­ «Å forstå seg selv og andre» ­ gir Dahl oss et kompass som gjør det mulig å finne en retning videre. Og skulle han komme på den tanken at dette ­ sammen med flere av de gode eksemplene fra hverdagen ­ kan være verdt en egen kort håndbok, kan det være et utmerket supplement til reisehåndbøker og kjekt å ha innen rekkevidde på kontorer og i næringslivets dokumentmapper. For noen innenfor Dahls «målgruppe» ­ som er folk i næringsliv, bistandsarbeid, misjon, reiseliv eller utenrikstjeneste ­ vil kanskje falle ut av de tunge faglige sidene. Men de bør ikke falle ut av hele problemstillingen.
En anbefaling: Les og bla og få med deg det som er relevant i din situasjon. Temaet fortjener oppmerksomhet, og Dahl har gitt et nyansert, innholdsrikt og til tider «tungt» bidrag.

Tone Bratteli