Korrupsjonsjakt i Malawi

- Vi tror at bistand fra det danske Utenriksdepartementet til malawiske frivillige organisasjoner ikke er blitt brukt slik vi ble enige om, sier en sentralt plassert kilde i det danske Utenriksdepartementet.
Kilden bekrefter overfor Bistandsaktuelt at det kan dreie seg om korrupsjon, men vil foreløpig ikke si noe om omfanget. Danskene har nå avsluttet noen av undersøkelsene omkring hva de danske bistandsmidlene er blitt brukt til, men avventer ennå forklaringene fra noen av de involverte.
- Om et par uker vil vi få vite svarene, sier kilden i dansk UD.
Han understreker samtidig at disse undersøkelsene «kun er en begynnelse», men vil ikke gå inn på om det også kan være forgreninger til statsapparatet. Derimot bekrefter han at malawiske myndigheter bistår danskene i etterforskningen.
Også den tidligere danske utviklingsministeren, Anita Bay Bundegaard har uttalt at «dette er en meget alvorlig sak, som kan få konsekvenser for dansk bistand til Malawi».
Danmark gir årlig mellom 130 og 150 millioner danske kroner i bilateral bistand til Malawi, noe som innebærer et bistandsnivå på om lag det dobbelte av det norske.

Forlangte revisjon. I oktober kalte Danmark tilbake sin ambassadør - offisielt ut fra en begrunnelse om at UD trengte hans råd og bistand i å oppklare korrupsjonssaken. Forklaringen fra malawiske myndigheter på hvorfor den danske ambassadøren Orla Bakdal ble kalt hjem, er imidlertid at Bakdal skal ha snakket nedsettende om Malawis president Bakili Muluzi under et internt møte på ambassaden (!). Dette ble senere rapportert til myndighetene av en lokalt ansatt, noe som igjen førte til at Danmarks ambassadør ble kalt inn på teppet til det malawiske utenriksdepartementet. Her måtte Bakdal forklare seg om de såkalte nedsettende bemerkningene. Den danske diplomaten ble ifølge Malawis finansminister Matthew Chikaoda «helt rød i ansiktet da vi spurte ham ut», skriver malawisk presse.
I en pressemelding fra det danske Utenriksdepartementet benekter imidlertid Orla Bakdal at han skal ha sagt noe nedsettende om president Muluzi. Dansk UD sier at det kan ha ligget andre motiver bak anklagene, og nevner at Bakdal i høst forlangte revisjon av et danskfinansiert prosjekt fordi ambassaden hadde mistanke om korrupsjon. Danske myndigheter tror derfor at personer kan ha ønsket å skade forholdet mellom Malawi og Danmark for å hindre at sannheten omkring korrupsjonsmistanken kom fram. Danmark har inntil videre stanset eller trappet ned flere av sine prosjekter i Malawi.


Norge trapper opp. Mens Danmark stanser eller trapper ned bistanden til Malawi, går Norge motsatt vei og trapper opp bistanden slik at den fra neste år vil bli på om lag 71 millioner kroner. Norge forvalter i tillegg svenskenes bistand på omkring 35 millioner kroner.
- Malawi er et relativt nytt samarbeidsland og vi har derfor lagt vekt på å ta i bruk de erfaringene vi har fra andre land. Vi mener at NORADs anti-korrupsjonsplan i tillegg til samarbeidet med Sverige og øvrige givere har gitt godt grunnlag for oppfølging, sier statssekretær i Utenriksdepartementet, Olav Kjørven.
Han sier det fra norsk side ikke er noe som skulle tilsi at overvåkingen av bistanden til Malawi må skjerpes ytterligere.
Arbeiderparti-regjeringen la i sitt budsjett opp til å øke bistanden til Malawi med 30 millioner kroner, mens Samarbeidsregjeringen reduserte denne økningen med 14 millioner kroner. Ifølge statssekretær Kjørven har dette ingen ting å gjøre med korrupsjonsanklagene mot Malawi.
- Vi ønsker å satse i Malawi, men det er viktig å vurdere hvor raskt det lar seg gjøre å trappe opp et bistandsprogram i et land. Vi vil derfor bruke noe lenger tid på økningen, sier Kjørven.

Notat ble lekket. I et internt regjeringsnotat til presidenten i Malawi, som lekket til pressen, går det fram at også andre donorer enn Danmark holder tilbake eller omdisponerer bistandsmidler som opprinnelig var tiltenkt Malawi. EU holder tilbake om lag 120 millioner kroner og forlanger å få tilbakebetalt omkring 56 millioner kroner fordi midlene ikke er blitt brukt i samsvar med avtalen som ble inngått mellom EU og Malawi.
Amerikanske myndigheter omdisponerer dessuten nå 54 millioner kroner av totalt 63 millioner kronene som skulle blitt brukt i Malawi til et annet land, mens Storbritannia inntil videre har innstilt bistandsutbetalinger til Malawi på grunn av korrupsjonsmistanker og dårlig styresett.
For Malawi kunne ikke stansen i pengestrømmen fra flere donorer kommet på et verre tidspunkt. Statskassen er nærmest bunnskrapt. Landet er nødt til å importere flere tusen tonn med mais for å forsøke å dempe landets matvarekrise. Flere grupper av offentlig ansatte, som ble lovet lønnsutbetalinger i juni, venter dessuten fortsatt på pengene sine.