Kulturarv på avveie

Lik spøkelsesaktige skikkelser dukker de fram gjennom morgentåken som hviler tungt over Kathmandudalen. Klokka er bare halv sju, og småhutrende trosser de morgenkulden for å utføre sitt daglige morgenritual: Et besøk til det lokale templet.
Noen tar veien til Durbar-plassen i sentrum av Kathmandu, der vakkert utsmykkede buddhistiske og hinduistiske templer fyller hele plassen. Andre nøyer seg med å oppsøke en religiøs skulptur på nærmeste gatehjørne.
Alle har de med seg en liten kurv eller et messingfat der blomster, lys, ris og røkelse ligger sirlig dandert. På den måten skal gudene blidgjøres og den enkeltes bønner bli hørt.

Kunsttyvenes supermarked. For enkelte nepalesere kan imidlertid den daglige morgenturen til tempelet by på en ubehagelig opplevelse: I ly av nattemørket har tyver vært på ferde og fjernet de hellige skulpturene.
- I løpet av de siste 30-40 årene er over halvparten av Nepals religiøse kunstskatter blitt stjålet og brakt ut av landet, forteller tyskeren Jürgen Schick.
Schick er en velrenommert kjenner av tradisjonell nepalsk kunst og har vakt betydelig oppsikt med sin bok «Gudene forlater landet». Boka gir en ettertrykkelig dokumentasjon for hans påstand:
- Fra å være verdens vakreste friluftsmuseum, har Kathmandu blitt en selvbetjeningsbutikk for kunsttyver.

Turisttyver. Ifølge Schicks undersøkelser startet tyveriene på 1960-tallet da Nepal for alvor åpnet seg for omverdenen. Raskt ble landet et yndet sted for turister, bistandsarbeidere og diplomater. Så yndet at mange måtte ta med seg «ekte» suvenirer som minner. Og folk med kjennskap til gammel asiatisk kunst og kunsthåndverk oppdaget snart hvilke økonomiske verdier som lå i Nepals unike og innpå 2 000 år gamle kulturarv.
Dermed var det i gang. Ubeskyttet og lett tilgjengelig ble Kathmandus gudeverden et eldorado for tyver.
FN-organisasjonen UNESCOs vedtak fra 1979 om at Kathmandudalen er en bevaringsverdig del av verdens kulturarv, har gjort lite inntrykk på tyvene. Det erfarte Jürgen Schick da han på 1980-tallet satte seg fore å lage en fotodokumentarisk bok om Nepals religiøse kunstskatter og høyst levende kulturarv.
Etter flere års arbeid endte han i stedet opp med en bok om tapet av de samme skattene. Boka inneholder blant annet en omfattende samling bilder fra steder før og etter at tyverier har funnet sted.
- Gang på gang oppdaget jeg at en figur eller gjenstand som jeg hadde sett og fotografert noen dager, uker eller måneder tidligere var borte! Det kunne være alt fra små treutskjæringer til meterhøye, tunge steinskulpturer, forteller Schick og legger til:
- Det eneste som sto tilbake var tydelige spor av at noen hadde brukt makt for å få med seg det de ønsket.
Få er i tvil om hvor Nepals guder har tatt veien.
- Før eller senere dukker de opp på ulike steder i Vesten. På auksjoner, i museer, privatsamlinger eller i antikvitetsforretninger, mener Lian S. Bangdel, tidligere leder for det nepalske kunstakademiet. Allerede i 1989 publiserte Bangdel sin bok. «Stjålne guddommer fra Nepal».
- Det aller meste av nepalske kulturskatter som befinner seg i private samlinger i de vestlige landene, er helt klart stjålne gjenstander, sier Bangdel.

Tyvgods under hammeren. 40.000 kroner og et museklikk - «Buy now» - på det velrenommerte auksjonsfirmaet Sotheby's hjemmeside. Det er alt som skal til for å bli eier av en 3-400 år gammel, nepalsk bronseskulptur av Vishnu, hinduenes gud for liv og frelse.
Problemet er bare at skulpturen kan vise seg å være blant Nepals mange guder i ufrivillig eksil. For hos Sotheby's opplyses det klart at det ikke er deres, men selgerens ansvar å sørge for at antikviteter og andre typer kunst og kulturskatter er brakt lovlig ut av landet der de er funnet.
Konkurrenten Christie's har de samme reglene for sin virksomhet. Der er det heller ikke auksjonsfirmaet selv, men selgeren som må kunne dokumentere at salgsobjektene er eksportert lovlig fra sine opprinnelsesland.
Derfor bør du være årvåken dersom du skulle fristes til å slå til på Christie's tilbud om en side fra en innpå 700 år gammel utgave av Koranen fra Irak. Under urolighetene i kjølvannet av Golfkrigen ble om lag 4 000 gjenstander - statuer, keramikkarbeider, manuskripter og årtusengamle leirtavler - stjålet.
- Selv hos velkjente kunstforhandlere og auksjonsfirmaer må kjøperne sjekke dokumentasjonen nøye, hvis man vil unngå å kjøpe tyvgods, sier Valérie Jullien i Det internasjonale museumsrådet, ICOM.

Etiske retningslinjer. De siste årene har ICOM arbeidet spesielt med å bekjempe den illegale handelen med stjålne kunstskatter. Ett av tiltakene er å få flest mulig museer og forhandlere av kunst til å følge de etiske retningslinjene som gjelder såkalt «kulturell eiendom». Det vil si alle typer gjenstander som er del av kulturarven i et bestemt land eller område.
Mange - men langt fra alle - følger disse retningslinjene.
- Nylig ble en av New Yorks mest kjent kunstforhandlere dømt for å ha vært delaktig i tyverier fra et av Egypts historiske områder, forteller Jullien.
Tradisjonsrike auksjonsfirmaer som Sotheby's har også ved flere anledninger omsatt stjålet kulturell eiendom. Det gjelder blant annet skulpturer fra Sørøst-Asias største tempelområde, Angkor Wat i Kambodsja. Fram til begynnelsen av 1990-årene ble det 900 år gamle tempelområdet utsatt for massivt tyveri. Plyndringen anses som den mest omfattende av et enkelt kulturhistorisk område i nyere tid og vakte stor internasjonal oppmerksomhet.
Enkelte gjenstander har etter hvert blitt oppsporet hos private samlere og i museer. Det gjelder blant annet sju skulpturer og deler av skulpturer som ble meldt savnet i ICOMs bok «Hundre savnede objekter - Plyndringen av Angkor Wat». Tre av de sju gjenstandene viste seg å ha blitt solgt hos Sotheby's.
Nepals guder har også gått under hammeren hos det veletablerte auksjonsfirmaet. I 1990 ble en 500 år gammel granittskulptur registrert i Sotheby's salgskatalog. Skulpturen viste seg å være identisk med en som var blitt fotografert i Kathmandu før den ble stjålet i 1984. Hvorvidt Sotheby's var kjent med at dette var tyvgods, er uvisst. Men for firmaet var det uansett en god forretning. Etter en verdivurdering på om lag 300.000 kroner ble statuen solgt.

Stor etterspørsel. - De siste 20 årene har vi sett en vekst uten sidestykke i det internasjonale kunstmarkedet, sier Valérie Jullien.
- Og så lenge etterspørselen er så stor, er det svært vanskelig å stanse tyveriene og den illegale handelen med stjålne kulturskatter.
Jullien forteller at arkeologiske utgravingsområder i fattige eller politisk ustabile land er spesielt utsatt for plyndring. Det gjelder blant annet flere afrikanske land, så som Nigeria, Burkina Faso og Mali.
- Særlig i Afrika var det mange gamle samfunn helt eller delvis uten skriftkultur. Bevaring av den materielle kulturen er derfor avgjørende for å få innsikt i Afrikas historie, påpeker Jullien.
Nylig publiserte ICOM en «Rødliste» over afrikanske kulturskatter som er spesielt utsatt for tyveri.
- Dette dreier seg om ulike typer konkrete gjenstander som er beskyttet av nasjonal lovgivning, forbudt å eksportere og som under ingen omstendigheter bør legges ut for salg. Vi oppfordrer derfor alle museer, auksjonsfirmaer, kunstforhandlere og samlere til å slutte å kjøpe disse gjenstandene, sier Valérie Jullien.
Norge ikke ratifisert. Innstendige oppfordringer er neppe nok for å komme den illegale handelen og tyveriene av kulturskatter til livs. Det har ikke minst FNs organisasjon for utdanning, kultur, vitenskap og kommunikasjon, UNESCO, erfart.
I over 30 år har UNESCO forsøkt å få de vestlige landene til å ratifisere FNs konvensjon om ulovlig handel med stjålne kulturminner. Men med lite hell. Per i dag har bare fem vestlige land ratifisert konvensjonen, blant annet Italia og Hellas. I likhet med flertallet av de til sammen 92 landene som har sluttet seg til UNESCO-konvensjonen, er Italia og Hellas selv utsatt for tyverier fra både museer og kulturhistoriske steder.
Land som USA, Storbritannia og Tyskland - samt Norge - har derimot ikke ratifisert konvensjonen. Dermed er de ikke politisk forpliktet til å imøtekomme krav fra land som ønsker å få tilbake dokumentert stjålne kulturskatter.

Stjeler selv. Bevæpnede vakter følger nøye med der vi går blant ruinene og suger inn inntrykkene fra Hatras fordums storhetstid. Her - midt i et øde ørkenlandskap i det nordlige Irak - lå en gang «Solgudens by», hovedstad i et rike som strakte seg fra Kaukasus i nord til Persiabukta i sør, og fra Afghanistan i øst til Eufrat i vest.
Da arkeologene i 1912 begynte å grave blant ruinene, avdekket de raskt at her hadde man å gjøre med en over 1500 år gammel by. Og med sin storslagne, overraskende romersk- og greskinspirerte arkitektur, fikk Hatra i 1985 status som del av verdens kulturarv.
I kjølvannet av Golfkrigen har imidlertid Hatra vært hjemsøkt av tyver, forteller den italienske arkeologen Roberta Venco Riccardi. Siden 1965 har hun arbeidet med utgravingene i Hatra.
- Tyveriene startet i 1995 etter at alle landets museer var blitt stengt på grunn av plyndring, sier Riccardi og føyer til:
- Alle de historiske stedene i Irak er i dag utsatt for tyverier.
Hun forteller at tyvene først og fremst er irakere selv. På grunn av de internasjonale sanksjonene mot Irak, har fattigdommen bredt om seg, påpeker den italienske arkeologen.
- Tidligere var Irak et trygt land der du kunne forlate huset og bilen ulåst. Men når folk ikke har penger til mat, kan du verken forhindre eller fordømme dem som takker ja til 100 dollar for å stjele en liten skulptur eller en steintavle, sier Riccardi.