– Må jobbe med lokale krefter, ikke militæret

- Selv om sikkerhetssituasjonen forverres i Afghanistan, bør ikke utviklingsorganisasjoner inngå et tettere samarbeid med NATOs internasjonale sikkerhetsstyrke (ISAF), mener Engberg-Pedersen. Det kommer ifølge han til å bli helt umulig for afghanere å skille mellom bistandsarbeidere og soldater hvis de bor og jobber sammen.
- Dette er en kjempeutfordring, men løsningen er ikke å gjøre humanitært arbeid med militær beskyttelse i de farligste områdene i Afghanistan. Det vil føre til en blanding av roller som vi ikke kommer til å klare å håndtere, og da mister vi styringen. Vi må bli bedre til å samarbeide med lokale krefter, og vi må sende afghanere til å jobbe i de farligste områdene, sier Engberg-Pedersen.

Tettere på. - Men er det ikke umoralsk av de internasjonale bistandsarbeiderne å sende afghanere til de farligste stedene?
- Vi er her for å hjelpe de fattigste. Det beste er å sette lokale krefter til å gjøre den jobben. Det er populistisk å tro at ved å utsette oss for fare, så hjelper vi dem mer. Vi må være profesjonelle og realistiske. Det er afghanere som må løse problemene, men det krever utrolig mye av oss å hjelpe dem, sier Engberg-Pedersen.
Han mener det er galt å framstille det som om det alltid er militæret som hjelper folk på de farligste stedene.
- Bistandsarbeidere er ofte tettere på konflikter enn militæret, sier han.
Glemmer Afrika. Bistandsaktuelt treffer Engberg-Pedersen på hans første reise i Afghanistan. I løpet av en kort uke i oktober hadde han og utviklingsminister Erik Solheim en rekke møter med bistandsarbeidere og afghanske myndigheter. Under den siste delen av turen som var lagt til Nord-Afghanistan, fikk de selskap av forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.
I fjor kostet det 783 millioner kroner å ha de norske styrkene i Afghanistan. Den sivile utviklingshjelpen var på under det halve, rundt 375 millioner kroner, ifølge NTB. Både Engberg-Pedersen og utviklingsminister Solheim er kritiske til at det brukes langt mer på militæroperasjoner enn utviklingshjelp.
Engberg-Pedersen sier krigen mot terror har ført til et mye skarpere internasjonalt fokus på Afghanistan. Han påpeker at konflikten skygger for andre problemer.
- Det er et ekstremt behov for hjelp i Afghanistan. Men jeg vil minne om at det er like store behov i Afrika. Men de får mye mindre oppmerksomhet, sier han.

Vil ta tiår. Han er overrasket over utålmodigheten i en del av det internasjonale utviklingsmiljøet i Afghanistan.
- En del av de involverte har en manglende forståelse for at dette kommer til å ta tid.
- Det vil ta tiår å gjenoppbygge Afghanistan. Men noen av de internasjonale prosjektene sikter mot kjappe løsninger der afghanere ikke er involvert. Vi er nødt til å gå rolig fram og bygge på lokale krefter, sier han.
Han er skuffet over å se hvor stor bistandsavhengighet det er i Afghanistan.
- På alle nivåer i Afghanistan har vi møtt mennesker som har sagt «gi oss det og det». Det gjør meg deprimert fordi det viser at det er en lang vei å gå før afghanere selv kan ta ansvar, sier Engberg-Pedersen.