Ønsker norsk kamp mot fiskemafia

Regjeringen har sagt at Norge skal gi bistand til det vi er gode på. WWF mener at Norge er skikkelig gode på fisk. Likevel går bare 1 prosent av norsk bistand til å fremme livet under vann. Samtidig tømmes havet for fisk og WWF roper varsku:

– Når du titter ned i fiskedisken finner du fisk i alle farger og fasonger. Men sannheten er at 85 prosent av all fisk enten er utrydningstruet, overfisket eller helt på grensen av hva bestanden kan tåle, sier Karoline Andaur, leder for havmiljøprogrammet i WWF Norge.

Det høres kanskje ut som en fiskeskrøne, men er det ikke. Og når livet under vann trues, er det en fare for oss som bor på land: Halvannen milliard mennesker har fisk som sin viktigste proteinkilde.

– Det er først og fremst overfiske i internasjonalt farvann og global oppvarming som truer fiskemiddagen. Havet tømmes for fisk mens politikerne prater, advarer Andaur.

Fisken forsvinner

For at verden skal innse katastrofen som er i ferd med å utspille seg på havets bunn, ønsker WWF at Norge skal få plass et program som de kaller Fish Forever. WWF vil at neste regjeringen, uansett farge, skal komme i gang med et internasjonalt initiativ som sikrer fisk for fremtiden.

Andaur forklarer at slik det er i dag tar fiskeskurkene seg til rette i internasjonalt farvann hvor det i praksis er få muligheter for å kontrollere hva de henter opp og hvor mye. Det finnes internasjonale konvensjoner som krever bærekraftig forvaltning, men ingen har myndighet eller ressurser til å håndheve dem.

– Fiskemafiaen truer matvaresikkerhet og fisken som fornybar ressurs. I tillegg kombinerer de gjerne rovfiske med andre forbrytelser, som narkotika og menneskesmugling, sier Andaur.

WWF mener løsningen er et internasjonalt fiskepoliti med muligheter til å straffe lovbryterne.

Slappfisk-politikere

Andaur mener tilbakeholdenhet når det gjelder fiskeforvaltning kommer av at det rett og slett er ganske utfordrende.

– Fordi krisen er skjult under vann forholder vi oss ikke til fisk som om det hadde vært gulrøtter som var i ferd med å forsvinne. Og ettersom gulrøtter ikke svømmer mellom landegrenser, er det tydeligere hvem som har ansvaret for å forvalte dem riktig, sier Andaur.

Så det er ikke bare politikerne som er noen slappfisker?

– Jo, det også. De kunne ha gjort mye mer enn de gjør, arbeidet går for sakte. WWF mener at Norge, med sin gode fiskeforvaltning, har en plikt til å ta enda større ansvar for situasjonen globalt. At Norge er blant de beste på bærekraftig forvaltning er veldig bra men, hjelper lite når resten av verden ikke har det, sier Andaur.

– Hva må til?

– Det vi trenger et regelverk som det er mulig å håndheve. Det må gjelde overalt , så ikke fisken svømmer ut at regelverket. Det er behov for å sette inn store ressurser hvis man skal få snudd utviklingen. Og med ressurser mener jeg penger. Tiden er inne for å anerkjenne at det finnes nok kunnskap og utredninger til å vite hva som må gjøres, slår Andaur fast.

Likevel: Fiskeri-bistanden er synkende.

Fisk vs. pandabjørn

– Slimete fisk vekker kanskje ikke like mye følelser som pandabjørner?

– Nei, det er en utfordring det der. Det har vært en holdning at fisk er bare fisk. Det er andre problemer verden må ta seg av. Men krisen er alvorlig, fisken og folks middagsmat forsvinner, sier Andaur bekymret.

Hun mener at i det lange løp lønner det seg mer å satse på fisk enn på olje.

– Fisken er fornybar hvis den forvaltes rett, sier Andaur.