– Mer til sosiale tiltak

Norge presser på for at de giverlandene som har lovet å bidra med midler til gjeldslette, nå faktisk betaler. For å finansiere gjeldslettetiltak under HIPC-initiativet lånte man om lag 700 milliarder kroner fra IDA, Verdenbankens arm for «myke» lån. Disse må nå betales tilbake, for at ikke de fattige landene som kvalifiserer for IDA-lån skal ende opp med å betale deler av regningen for gjeldsletten.
- Finansieringen her er uavklart, men jeg kan ikke konkret kommentere hvor langt vi har kommet i forhold til enkeltland. Det er imidlertid et viktig skritt at vi nå har fått på plass en mekanisme for forhandlinger med andre giverland. Spørsmålet vil diskuteres i forbindelse med det kommende vårmøtet i Verdensbanken i slutten av april, sier Frafjord Johnson.

Tydelig framgang. Møtet mellom Frafjord Johnson og Nehru kommer mens UD er i ferd med å sluttføre arbeidet med en ny gjeldsplan, som skal være ferdig i løpet av våren og følge opp gjeldsplanen Frafjord Johnson la fram i 1998. Vikram Nehru mener erfaringen med HIPC hittil er positiv:
- Vi kan se tydelig framgang i HIPC-landene, og vurderer det slik at gjeldsletteprogrammet har hatt betydning for dette, sier han.

For sakte. Gjeldslettearbeidet har likevel gått saktere framover enn statsråden og HIPC-lederen hadde forventet. 42 land ble opprinnelig valgt ut som kandidater til HIPC, 38 av disse er nå i ulike stadier av gjeldsletteprosessen. 10 land har til nå fullført HIPC-programmet og fått den gjeldslette giverlandene mener er nødvendig for at gjeldsbyrden deres skal være bærekraftig. 17 land befinner seg et sted mellom startpunktet og fullføringspunktet, det vil si at de får noe gjeldslette mens de arbeider for å oppfylle betingelsene HIPC krever. Blant betingelsene er at det skal utarbeides en plan for fattigdomsreduksjon (PRSP), og innføres ulike strukturendringer i økonomien.

Sakker akterut. Rammen for gjeldslette til de 27 landene i disse kategoriene, er på 350 milliarder kroner. Norge har hittil slettet 1,5 milliarder kroner innenfor den norske gjeldsplanens ramme på 3,17 milliarder kroner.
- Det viktigste nå er å gjøre en innsats for å skape framgang for de 11 landene som fortsatt ikke har nådd fram til startpunktet for gjeldslette under HIPC, understreker Frafjord Johnson. Det er flere grunner til at disse har sakket akterut, men en viktig årsak er at mange av dem er herjet av væpnede konflikter. Det gjelder blant annet Sudan og Myanmar.

Klarer seg bra. Vikram Nehru mener de 10 landene som har gått gjennom HIPC-prosesessen generelt klarer seg godt.
- Vi vet at disse landene bruker mer penger på sosiale og fattigdomsreduserende tiltak enn andre. De klarer seg også relativt bra økonomisk, men det er selvsagt vanskelig å si om dette skyldes gjeldsletten eller utenforliggende faktorer. Også en del afrikanske land utenfor HIPC har klart seg bedre den siste tiden. Vi fortsetter å bistå HIPC-landene på det økonomiske området etter at de har nådd fullføringspunktet og fått gjeldslette, sier Nehru.

Ikke forfordelt. Gjeldssjefen er ikke så bekymret for at HIPC-landene tar opp nye lån.
- Noen land har økt sin gjeldsbyrde, men det viktige er om de kan bære denne byrden. Det vi må se på er gjeld i forhold til landets eksportinntekter, sier han.
Nehru er ikke enig med de kritikere som hevder HIPC-midlene har gått på bekostning av overføringer til fattige land uten stor gjeldsbyrde:
- Det er riktig at dersom man ser på andelen overføringer som går til HIPC-landene versus andre av de fattigste landene, så har HIPC-landenes andel av overføringene økt. Men det betyr ikke nødvendigvis at de økte overføringene ellers ville gått til de fattige landene utenom HIPC, sier han.

- For få land. - HIPC inkluderer for få land, gir for lite gjeldslette og tar for lang tid. Dette var det viktig for SLUG å få understreket overfor Vikram Nehru da de møtte HIPC-lederen under hans Oslo-besøk, sier koordinator for SLUG, Silje Hagerup, til Bistandsaktuelt.
- Grunnen til at det går så sakte med gjeldsletten er at det stilles for strenge krav til landene. Det forutsettes at de skal lage en fattigdomsstrategi (PRSP) som inneholder mange av de samme harde økonomiske betingelsene som tidligere var inkludert i strukturtilpasningspolitikken, sier Hagerup.

Kreditors ansvar. - Vi arbeider for å få spørsmålet om illegitim gjeld høyere på dagsorden, og mener lån som ble gitt til diktatorer som Mobuto i tidligere Zaire og militærregimet i Argentina, må slettes helt, sier Hagerup.
SLUG roser imidlertid norske myndigheter for å ha ligget i front for å få etablert gjeldsletteordninger, og støtter regjeringen i bestrebelsene på å få nølende giverland til å utbetale de midlene som er lovet.

HIPC
• Gjeldsletteinitiativet Heavily Indebted Poor Countries Initiative (HIPC) ble lansert av Verdensbanken og IMF i 1996, og en utvidelse ble vedtatt i 1999.
• HIPC omfatter 38 land, aller typer gjeld, og tar utgangspunkt i hvor stor gjeldsbyrde landene har mulighet til å håndtere.