Grønt jordbruk mot sult og fattigdom

 Aktivister, miljøeksperter, utviklingsorganisasjoner og regjeringer forbereder seg nå til FNs konferanse for bærekraftig utvikling, Rio+20, i Brasil i slutten av juni. Grønn økonomi og bærekraftig utvikling står på agendaen.

En av de fremste spesialistene på grønn økonomi er Pavan Sukhdev fra GIST Advisory, og tidligere rådgiver for FNs miljøprogram (UNEP). Han mener dagens kapitalistiske og forbruksorientert økonomiske modell umulig kan sikre en langsiktig bærekraftig utvikling i verden. Det innebærer at en grønn økonomisk modell må sikre lav forurensning, mindre energibruk og bedre styring av naturressurser. Det er en modell under utforming.

– Løsningene vil være forskjellige i utviklingsland og i industrialiserte land, sier Sukhdev, som er blitt kalt ”naturens bankdirektør”. Denne uken deltok han på et seminar om ”Veien til en grønn økonomi” arrangert av Forum for utvikling og miljø. Det er ingen land i verden som i dag er både økonomisk velutviklet og samtidig miljømessig bærekraftig.

Selv om Sukhdev holder fordrag om alt fra grønn kapital til bedre byplanlegging, mener han at et hovedfokus bør være på jordbruk. Diskusjonen i aktivistkretser i vesten om genmodifiserte organismer og om intensivjordbruk eller ikke, er uvesentlig.

Småbønder

– Det som er viktig er avlingene til småbøndene. 2,6 milliarder mennesker er avhengig av det de dyrker på små jorder. Om de lærer økologisk vennlige teknikker vil de kunne øke avkastningen med mellom 79 og 180 prosent. De gir dem mer penger og løser sultproblemer, sier Sukhdem.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er enig i at småbønder må bistås. Han viser til at Vietnam har er blitt storeksportør av ris.

– De har ikke satset på store selskap. De har gitt småbønder eiendomsrett slik at det er interessant for dem å investere i jorda. De har bygget jordbruksveier slik at produktene kan fraktes til markedene og myndighetene har gitt veiledning om frø og teknikker. Dette er ikke rakettvitenskap, sier Solheim.

Dette er et område som Norge vil ha fokus på i Rio.

Martin Khor, direktør for South Centre, en organisasjon med tilslutning fra 52 utviklingsland, tror at økt satsing på jordbruk i fattige land vil være fånyttes så lenge Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet insisterer på at landene har lave importavgifter for jordbruksprodukter.

– Det undergraver det lokale jordbruket. Nye krav fra EU om nulltoll er et masseødeleggelsesvåpen for afrikansk jordbruk, sier Khor.

Solheim mener at det var en for enkel påstand.

– Den største utfordringen for småbønder er fortsatt adgang til kreditt og adgang til markeder, sier Solheim.

Viser vei

Både Solheim og Sukhdem mener at mange utviklingsland nå viser vei i utviklingen av en grønn økonomi.

Kina vil over en fem års periode investere 468 milliarder dollar i viktige grønne sektorer av økonomien. Landet er allerede størst i verden i utnyttelse av vind- og solenergi. 40 millioner hjem i Kina har solpaneler for å varmetvann. Flere andre utviklingsland som Sør-Afrika, Indonesia og Etiopia har ambisiøse planer for å skape økonomisk vekst uten at det går utover miljøet.

– Det må skje en omdreining av kapital bort fra dagens økonomi over mot en grønn økonomi. Dersom 1,3 billion dollar av dagens verdensøkonomi ble omfordelt til en grønn satsing vil de negative miljøkonsekvensene gå ned med 48 prosent, bruk av ferskvann reduseres med 22 prosent og energibehovet synke med 40 prosent, samtidig som det likevel er økonomisk vekst, sier Sukhdem med henvisning til en studie gjort av GIST.

– Problemet for mange utviklingsland er at de allerede har problemer med å skape økonomisk vekst. Hvordan skal de da drive en grønn økonomi? spør Martin Khor. Han roser det norske skogsinitiativet som hjelper utviklingsland å beholde sine regnskoger, samtidig som han peker på dilemmaet for flere utviklingsland:

– Kull er billigere enn solenergi. Skal de da la være å utvinne kull og heller satse på solenergi? Det er nødvendig om vi skal hindre global oppvarming, men hvem skal kompensere dem for det, sier Khor.