Mosambik må selv ta styringen

For det første karakteriserer Westberg det NORAD gjør på regnskaps- og revisjonssiden som «noe ad hoc preget». Å tilby regelmessig opplæring og kurs i regnskap og revisjon syns jeg vanskelig kan karakteriseres som ad hoc. Videre har vi tatt tak i behovet for å styrke ambassadene på de feltene Westberg tar opp ved å sette inn mer ressurser ved ambassadene.

NÅR DET GJELDER budsjettstøtte og forutsetningene for dette trekker Westberg fram flere negative sitater fra ulike kilder. Det som ikke sies er at alle institusjonene som siteres; Verdensbanken, DFID og SIDA etter en helhetsvurdering gir Mosambik budsjettstøtte. Ja, vi er enige i at det er risiko og usikkerhet knyttet til budsjettstøtte. Noe av dette er risiko som er knyttet til nesten alle former for bistand, noe er spesifikt for budsjettstøtte.
Nettopp derfor foretar vi en løpende og tett oppfølging sammen med de 10 andre budsjettstøttegiverne i Mosambik. Denne gruppen inkluderer land som Sverige, Danmark, Storbritannia og Sveits, land som ikke kan beskyldes for ikke å være opptatt av risiko, regnskap, revisjon og kontroll. For å gjøre jobben enda bedra har denne gruppen nå tatt initiativ til et enda tydeligere og fastere opplegg for regelmessige risikovurderinger knyttet til budsjettstøtte.

Å HEVDE AT budsjettstøtte ikke er underlagt noen reell revisjon medfører selvfølgelig ikke riktighet. Som jeg skrev i mitt forrige innlegg, og som Westberg bekrefter nå, er første ledd, nemlig overføringen av valutaen til Mosambik og vekslingen om til lokal valuta godt kontrollert og revidert. Når det gjelder den videre strømmen av budsjettstøtten inn i statsbudsjettet og videre ut til de budsjetterte formålene, skjer det flere typer kontroll og revisjon:
- ferdigstillelse av statsregnskap og revisjon av dette som er blitt gradvis bedre i Mosambik;
- «value for money» studier som gjøres, men som utvilsomt kan bli bedre slik Westberg påpeker
- Verdensbankens Public Expenditure Review som kontrollerer den faktiske gjennomføringen av statsbudsjettet, de faktiske prioriteringene mellom sektorer og foretar dybdestudier på enkeltsektorer for å se i hvilken grad pengene når fram til budsjettert formål
- i tillegg foretar budsjettstøttegiverne etter behov ytterligere gjennomganger for å etterprøve bruken av budsjettstøttemidler.
Summen av dette gir oss givere et akseptabelt grunnlag for å vurdere om budsjettstøtten brukes som budsjettert. Det er igjen en forutsetning for beslutninger om videre utbetaling av budsjettstøtte.

DENNE DISKUSJONEN dreier seg også om det større spørsmålet: nytter det å gi bistand til land med svake systemer, og hvilken type bistand er best egnet i ulike situasjoner? Det reiser også spørsmål om vi skal vente på perfekte systemer før vi gir bistand og i hvor stor grad vi skal gjøre bistanden giverstyrt. Den langsiktige bistanden dreier seg om å sette land i stand til å styre sin egen utvikling. Forutsetninger for å få dette til er å styrke og bruke nasjonale institusjoner. Mosambik er et land som har gått fra langvarig frigjøringskrig og borgerkrig til å ha blant afrikanske lands største økonomiske vekst over mange år.
Tydelig reduksjon i fattigdom er en konsekvens. Selvfølgelig skal vi være kritiske og nøye følge norske bistandspenger. Det har vært en viktig del av NORADs jobb. Det forhindrer ikke at det er Mosambik selv som i størst mulig grad tar styringen for egen utvikling. Det er også viktig at det er mosambikiske institusjoner og forvaltning som tar så mye ansvar som mulig. Det er kun på den måten vi får landet Mosambik og forvaltningen i Mosambik til å utvikle seg, ta ansvar og bidra til fattigdomsreduksjon.
Det er derfor vi i vår bistand tror på en fruktbar kobling mellom å støtte opp om samarbeidslandenes fattigdomsstrategi og sikre landene midler til å gjennomføre fattigdomsstrategiene. Dette gjør vi ved å støtte kapasitetsbygging, inkludert på finansforvaltning og økonomistyring. Der forutsetningene er til stede, går vi også inn i felles budsjettstøttemekanismer med andre givere, og som del av oppfølgingen av budsjettstøtte, foretar systematiske risikovurderinger. Det er en slik helhetlig strategi vi tror på og følger i Mosambik.

(Tove Strand er direktør i NORAD)