Nei til felles gjennomgang

SOS-barnebyer trakk seg tidligere i år fra en planlagt gjennomgang av «barneorganisasjonene» SOS-barnebyer, PLAN Norge og Redd Barna. Bakgrunnen for undersøkelsen var at SOS-barnebyer og PLAN Norge har søkt om en såkalt samarbeidsavtale med NORAD. En slik avtale innebærer løfte om et mer langsiktig samarbeid - gjerne tre- til femårig - mellom NORAD og den enkelte organisasjonen. Redd Barna har allerede en slik avtale.

Egen prosess. Organisasjonsgjennomgangen skulle undersøke «gode tilnærminger» rettet mot barn, og konklusjonen skulle danne grunnlaget for NORADs vurdering av søknaden om en samarbeidsavtale. - Vi ville ikke være med på en felles gjennomgang, men ønsket en egen separat prosess, slik at NORAD kan bli kjent med oss og hvordan vi arbeider, sier informasjonssjef Synne Rønning i SOS-barnebyer.

Annen metode. Rønning mener at SOS-barnebyer arbeider på en annen måte enn andre, og at det er best med en egen gjennomgang.
- Vi mener at det er best å ha fokus på én organisasjon, det er bra både for oss og NORAD. Sammenlignet med de andre organisasjonene har vi en helt annerledes metode og arbeider veldig forskjellig ute i felt. Det betyr ikke at vi er bedre eller dårligere enn dem, men vi ønsket at fokuset på gjennomgangen skal være oss og våre metoder og resultater, sier Rønning.

Forskjellig. SOS-barnebyer og NORAD har nå blitt enig om en egen gjennomgang som er i gang på nyåret, opplyser avdelingsdirektør Else Berit Eikeland i avdeling for sivilt samfunn og næringsutvikling i NORAD.
- Vi ser poenget med å ha en egen gjennomgangen siden SOS-barnebyer er ganske forskjellig fra Redd Barna og PLAN Norge, sier Eikeland. Undersøkelsen av PLAN Norge og Redd Barna er noe forsinket, men vil være klar på nyåret.
- Vil denne gjennomgangen føre til at PLAN Norge får en samarbeidsavtale med NORAD allerede fra 2003?
- Det skal vi ha en dialog med PLAN om, sier Eikeland. Hun opplyser at en samarbeidsavtale ikke er knyttet til et bestemt pengebeløp, men betyr en større grad av langsiktighet.

Foreldreløse. I 1999 ble det foretatt en gjennomgang av to av SOS-barnebyers skoleprosjekter. Gjennomgangen påpekte mye positivt, men kritiserte organisasjonens manglende involvering av nærmiljøet og det høye kostnadsnivået.
- Kjernen i vårt arbeid er omsorg for foreldreløse og forebygging av foreldreløshet. Vi ønsker å dekke basisbehovene til disse barna, slik at de kan bli ressurser i samfunnene sine når de blir voksne. Det fordrer kvalitet, og kvalitet koster, sier Rønning.
SOS-barnebyer har i dag 67 000 norske faddere, og internasjonalt har organisasjonen 1570 prosjekter i 131 land. Det finnes 439 SOS-barnebyer hvor det bor 52 500 barn.
Ifølge informasjonssjefen hadde den norske organisasjonen en inntekt i 2001 på 200 millioner kroner. Den offentlige støtten har de siste årene ligget på mellom 4-8 millioner kroner.