Nye tall:
Disse landene mottar mest norsk bistand
Norge økte bistanden med 3,2 milliarder til totalt 58,9 milliarder kroner i fjor. Samtidig kutter andre giverland kraftig. Her er vinnerne og taperne i den nye norske bistandsstatistikken.
Ukraina, Palestina og Brasil er de tre landene som får mest støtte fra Norge, ifølge offisiell bistandsstatistikk for 2025, lagt fram av bistandsdirektoratet Norad tirsdag.
Støtten til Ukraina utgjør mye av økningen i norsk bistand. Ukraina mottok 11,7 milliarder kroner i 2025, noe som er 27 prosent mer enn i 2024.
Til sammenligning mottok de minst utviklede landene samlet 7 milliarder kroner i norsk bistand i 2025.
– Krig og sikkerhetspolitiske kriser påvirker prioriteringer på bistandsbudsjettet. Samtidig må vi finne en riktig balanse og fortsatt bidra med effektiv bistand til langsiktig utvikling i fattige land, sier Norad-direktør Gunn Jorid Roset i en pressemelding.
På listen over de største mottakerne av norsk bistand, finner vi ulike typer land.
Ukraina, Palestina og Syria er preget av krig og konflikt. Afghanistan, Sør-Sudan, Sudan og Etiopia er også rammet av dette, men er i tillegg blant verdens minst utviklede land. Brasil og Indonesia er også blant de største mottakerne, blant annet som følge av Norges innsats for å redusere avskoging.
– Når vi betaler for dokumenterte resultater i regnskogbevaring, bidrar norsk bistand både til å nå klimamålene og til å bevare natur som millioner av mennesker er direkte eller indirekte avhengige av, sier Roset.
Økt klimabistand forklarer også totalt sett deler av økningen i norsk bistand i fjor. Afrika er regionen som mottar mest klimatilpasningsbistand, og land som Etiopia, Sør-Sudan, Malawi og Tanzania er blant de største mottakerlandene av slik bistand i 2025.
Dramatiske internasjonale kutt
Norge ga totalt 58,9 milliarder kroner i offisiell bistand i 2025. Dermed brukte Norge over én prosent av sine samlede inntekter (bruttonasjonalinntekten) på bistand i 2025.
Norge er det eneste landet i verden som gjør det. Den norske bistandsstatistikken legges nemlig fram kort tid etter at utviklingskomiteen la fram sine beregninger for verdens bistand i 2025.
Disse beregningene viste det største fallet i internasjonal bistand noensinne.
– Vi ser et dramatisk fall i internasjonal bistand, som nå er tilbake på 2015-nivå, da bærekraftsmålene ble lansert. Det skjer på et tidspunkt hvor behovene er større enn noen gang, sier Roset.
96 prosent av nedgangen skyldes at alle de største giverlandene av offisiell bistand kuttet samtidig. Aller størst var kuttene til USA, men Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Japan kuttet også i bistanden. Som følge av Trump-kuttene, ble Tyskland i 2025 verdens største bistandsgiver for første gang.
– Når så mange store giverland kutter, blir det enda viktigere at noen holder stand. Situasjonen krever også at man må prioritere tøffere. Det gir oss et særskilt ansvar for å bruke bistanden enda mer effektivt og strategisk, fortsetter Roset.
Kan koste nesten 23 millioner liv
En studie publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet i år viser at internasjonale bistandskutt vil få dramatiske konsekvenser.
Ifølge studien vil verden se:
- 22,6 millioner flere dødsfall innen 2030 ved store kutt
- 9,4 millioner flere dødsfall ved milde kutt
Forskerne bak studien finner også at bistand har hatt effekt de siste to tiårene.
De finner en klar sammenheng mellom høy bistand og lavere dødelighet. Ved høye bistandsnivåer var dødeligheten rundt 23 prosent lavere enn ved lave bistandsnivåer.
