Nordmenn er blitt mer skeptiske til bistand

En ny måling Norstat har gjennomført for Panorama viser at 78 prosent av et representativt utvalg i befolkningen støtter norsk hjelp til utviklingsland. 

– Det er bred støtte i befolkningen til at Norge skal gi utviklingshjelp. En betydelig minoritet er kritisk, mens et klart flertall er positive, sier Johannes Bergh, forskningsleder for politikk, demokrati og sivilsamfunn ved Institutt for samfunnsforskning.

Han mener det er flere grunner til at en høy andel nordmenn er positive til bistand.

– Det er en lang tradisjon for at borgere støtter hjelp til fattige land, delvis fordi vi er en nasjon med ressurser og muligheter til å bidra, og delvis fordi Norge har en lang historie med å gjøre det, sier Bergh. 

I en SSB-undersøkelse fra 2021 svarte 90 prosent at de var for bistand til Asia, Afrika og Latin-Amerika. Og i en undersøkelse av Respons Analyse for Kirkens Nødhjelp i 2025 svarte 85 prosent av velgere på rødgrønn side at de ville opprettholde dagens bistand, mens 51 prosent av velgere på borgerlig side svarte det samme.

Disse tallene er ikke direkte sammenlignbare med Panorama-tallene, siden ulike metoder er brukt. Likevel viser de at støtten til bistand har vært stor over flere år.

– Umulig å bli mer positiv nå

I Panorama-målingen svarer 29 prosent at de har fått et «noe mer negativt» syn på at Norge gir penger til bistand, og 21 prosent at de har fått et «mye mer» negativt syn på dette etter avsløringene knyttet til Epstein-dokumentene. 

72 prosent svarer også at de har fått et noe eller mye mer negativt syn på norsk engasjement i verden etter avsløringene.

Det handler trolig mer om hvordan disse spørsmålene ble stilt, enn en faktisk holdningsendring, ifølge Bergh.

– Uansett hvor positiv man er til bistand, har man ikke blitt mer positiv av de negative sakene i mediene etter Epstein-saken. Det er nesten umulig å svare det, sier han. 

I undersøkelsen svarer kun én prosent at de har fått et noe eller mye mer positivt syn på norsk engasjement i verden, og tilsvarende én prosent at de har fått et noe eller mye mer positivt syn på at Norge gir bistand, etter Epstein-avsløringene.

– Ved politiske skandaler ser man ofte at mange reagerer negativt der og da, men det skal likevel mer til for å flytte på folks holdninger eller tillit.

Samtidig utelukker ikke Bergh at man kan se langvarige effekter på tilliten til bistanden om flere problematiske forhold i Utenriksdepartementet avdekkes. 

«Sløseri, dårlig kontroll og korrupsjon»

Undersøkelsen viser også et paradoks: Nesten halvparten av dem som er for bistand, er samtidig enige i påstanden «norsk bistand er preget av sløseri, dårlig kontroll og korrupsjon».

– Folk kan ønske bistand, men likevel være ganske kritiske til måten det skjer på, påpeker Bergh.

Han mener politikerne har godt av at folk er kritiske og uttrykker skepsis etter sakene i kjølvannet av Epstein-avsløringene.

– Det er jo velgernes rolle i et demokrati å holde politikerne i ørene. Fra mitt perspektiv er det et godt tegn at velgerne blir litt kritiske når det har vært så mye negativ omtale.

I en undersøkelse gjort av Norstat på oppdrag fra Panorama i 2025 svarte 44 prosent at de var «uenig» eller «helt uenig» i påstanden om at skattefinansiert bistand er sløsing.

– Dette er positivt 

Gunn Jorid Roset, direktør i bistandsdirektoratet Norad, mener funnene er positive ved at de tross alt viser at en majoritet i befolkningen fortsatt støtter norsk bistand til utviklingsland.

– Det viser at de fleste nordmenn mener det er riktig og viktig å hjelpe mennesker i nød utenfor egne landegrenser, og å bidra til å bekjempe fattigdom, ulikhet og klimaendringer, sier Norad-sjefen.

Roset mener Norges bidrag er «viktigere enn noensinne» i en tid der store giverland som USA, Storbritannia og Tyskland kutter i bistanden til verdens fattige.

– Samtidig viser undersøkelsen at vi ikke i stor nok grad har klart å vise den norske befolkningen hvilke resultater vi oppnår og hvordan vi jobber med bistand. Gitt søkelyset de siste ukene er det forståelig og ikke overraskende at noen har fått et mer negativt inntrykk av bistandsarbeidet. 

Hun understreker at Norad tar dette på alvor. Direktoratet vil derfor fremover jobbe aktivt for å synliggjøre at norsk bistand har vært, og fortsetter å være, et viktig bidrag til utvikling og nødhjelp i verden.

– Vi som forvalter norsk bistand er også opptatt av å evaluere, lære og forbedre oss – slik at norske bistandspenger brukes mest mulig effektivt.

– Må forsvare bistanden

Tidligere SV-statsråd og Norad-direktør Bård Vegar Solhjell er bekymret for synkende folkelig støtte til bistanden.

– Bistand brukt godt er noe av det mest effektive man kan bruke penger på. Det redder langt flere liv å bruke penger på bistand i de fattigste landene enn å bruke tilsvarende midler i Norge. Vi får mer utslippskutt for pengene, mer utdanning og helse, sier Solhjell.

Han mener bistand er «utrolig effektivt og veldokumentert når det er gjort riktig».

– Når det er gjort galt, ser vi det som skjer nå.

Den tidligere Norad-sjefen håper derfor politikere og fagetater fremover lykkes med å forklare og vise fram alle resultatene som er oppnådd – både i diplomatiet og bistanden. 

– Vi må vise hvor mange liv som er reddet gjennom vaksinesatsinger, hvor mange mennesker som har fått utdanning gjennom norsk utdanningsbistand, hvor store utslippskutt vi har bidratt til gjennom regnskogssatsinger og Norges viktige rolle i fredsprosesser, sier Solhjell.

– Jeg håper vi både forsvarer de enorme resultatene som er oppnådd, og samtidig bruker dette som et insentiv til å forbedre oss, fortsetter han.

Etter Epstein-avsløringene har det vært en debatt i Panorama om hvorvidt politiske hensyn har overstyrt faglige råd i Norges bistandsforvaltning når det gjelder støtten til internasjonale tankesmier som International Peace Institute (IPI). I debatten har Solhjell tatt til orde for at politikere må gjøre politiske vurderinger.

– Det er ingen motsetning mellom å oppnå gode politiske resultater og å ha god forvaltning. Tvert imot viser dette hvor viktig god forvaltning er for å oppnå resultater og bevare legitimiteten over tid.