Nye OECD-tall:
Største fall i internasjonal bistand – noensinne
Verdens bistand falt med 23 prosent fra 2024 til 2025, ifølge nye prognoser. Det er det største årlige fallet noen gang.
Publisert
Sist oppdatert
Verdens samlede bistand var på 174,3 milliarder dollar i 2025. Det er en nedgang på 23,1 prosent fra året før, ifølge foreløpige prognoser fra OECDs utviklingskomité, lagt fram torsdag ettermiddag.
Det betyr at internasjonal bistand er tilbake på samme nivå som i 2015, da verden fikk bærekraftsmålene.
26 av 34 giverland i OECDs utviklingskomité reduserte sin offisielle bistand i 2025. Likevel forklarer kuttene til de største giverlandene – USA, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Japan – nesten 96 prosent av nedgangen, ifølge organisasjonen.
Bistandsveteran Anne-Marie Helland mener det er flere grunner til den historiske, internasjonale nedgangen.
– Land bruker mer penger på forsvar nå enn tidligere. I tillegg er det trange økonomiske tider som gjør at mange land må prioritere å bruke penger hjemme, sier Helland, som i dag leder PwCs arbeid med internasjonal bistand og utvikling, til Panorama.
Hun tror det er lettere for land å kutte i bistand og utvikling enn i andre sektorer.
– Folk flest ser ikke kutt i bistanden, fordi de skjer langt borte. I tillegg er det en oppfatning av at man sender penger ut av landet, og at det er en fæl ting fordi man trenger penger hjemme.
Helland mener det skyldes at folk vet for lite om hvordan bistanden fungerer.
– Det er ingen som spør om for eksempel forsvaret virker.
Verdensmester i bistand
Samtidig som de fleste giverlandene kuttet i bistanden, var det åtte av de 34 medlemslandene i OECDs utviklingskomité som opprettholdt eller økte bistandsnivået.
Fire land nådde også FNs mål om at bistanden skal utgjøre minst 0,7 prosent av de totale, nasjonale inntektene (BNI).
Dette var Norge (1,03 prosent), Luxembourg (0,99 prosent), Sverige (0,85 prosent) og Danmark (0,72 prosent).
– Trump har skylda
– Hovedforklaringen på de internasjonale kuttene er én mann, sier Nupi-forsker Ole Jacob Sending.
Faktisk skyldes hele 75 prosent av de internasjonale kuttene i 2025 Trump-administrasjonens kutt, ifølge OECDs utviklingskomité.
Tallene viser også at USA reduserte bistanden sin med nesten 57 prosent i 2025 – det største kuttet gjennomført av et enkelt land i historien.
På grunn av de store amerikanske kuttene, ble Tyskland i 2025 for første gang verdens største bistandsgiver.
– Man kan være uenig i kutt og prioriteringer, men de er fullt ut legitime når man har demokratier der velgerne stemmer fram politikere som kutter i bistanden, sier Sending.
Mindre til Afrika
– Vi ser også en tematisk omprioritering, påpeker Sending, og legger til at bistandskuttene rammer langsiktig fattigdomsreduserende bistand hardt.
OECD-tallene viser at bistanden til Afrika, Afrika sør for Sahara og de minst utviklede landene falt med henholdsvis 23,9, 26,3 og 25,8 prosent fra 2024 til 2025.
– Det er mindre fokus på globale fellesgoder og ideen om å hjelpe fattige land enn før. Det er såpass mange andre utfordringer som prioriteres, sier han.
Samtidig viser de nye OECD-prognosene at også Ukraina-bistanden fra giverland ble redusert med hele 38,2 prosent i 2025.
Når man inkluderer midler fra EU, økte likevel Ukraina-støtten med 18,7 prosent i 2025. Med EU-støtten inkludert, oversteg Ukraina-bistanden den totale bistanden til alle de minst utviklede landene.
– Får konsekvenser
Anne-Marie Helland mener de store bistandskuttene vil få både kortsiktige og langsiktige konsekvenser.
– På kort sikt har dette kjempekonsekvenser. Når det blir mindre helsehjelp og nødhjelp, står det om liv og helse for fryktelig mange mennesker, inkludert barn.
Hun mener dette også kan bidra til å destabilisere flere regioner på lengre sikt, og vil svekke tilliten til rike land i det globale sør.
