Nye bistandstall:
Norge øker, verden kutter
Norge økte bistanden til sitt nest høyeste nivå noensinne i 2025, samtidig som store giverland kuttet dramatisk i sin støtte. – Vi blir toneangivende bare i kraft av størrelsen vår nå, sier Norads direktør til Panorama. Her er vinnerne og taperne i den nye norske bistandsstatistikken.
Norge økte bistanden med 3,2 milliarder i fjor til 58,9 milliarder kroner totalt, ifølge offisielle bistandstall lagt fram av Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) tirsdag.
– Tallene viser to sentrale utviklingstrekk: Norge står fast på å gi én prosent av bruttonasjonalinntekten til bistand, og er det eneste landet i verden som gjør det. Samtidig står vi i en dramatisk situasjon der de globale kuttene er store, sier Norads direktør Gunn Jorid Roset til Panorama på fremleggingen i Oslo.
Økt bistand til Ukraina og klima forklarer mye av økningen i den norske bistanden.
Ukraina mottok 11,7 milliarder kroner i 2025, noe som er 27 prosent mer enn i 2024. Til sammenlikning mottok de minst utviklede landene samlet 7 milliarder kroner i norsk bistand i 2025.
– Jeg har vært i Ukraina, og når du ser hvordan folk som er rammet av krigen lever, og de humanitære behovene der, tenker jeg at dette er viktig og riktig bistand, sier Roset.
Disse ti landene fikk mest norsk bistand
Ukraina, Palestina og Brasil er de tre landene som fikk mest støtte fra Norge i 2025.
På listen over de største mottakerne av norsk bistand finner vi også ulike typer land:
Ukraina, Palestina og Syria er preget av krig og konflikt. Afghanistan, Sør-Sudan, Sudan og Etiopia er også rammet av dette, men er i tillegg blant verdens minst utviklede land. Brasil og Indonesia er også blant de største mottakerne, blant annet som følge av Norges innsats for å redusere avskoging, ifølge Norad.
Afrika var regionen som mottok mest klimatilpasning, og land som Etiopia, Sør-Sudan, Malawi og Tanzania var blant de største mottakerlandene av slik bistand i 2025.
Dramatiske internasjonale kutt
Den norske bistandsstatistikken legges fram kort tid etter at OECDs utviklingskomité la fram sine beregninger for verdens bistand i 2025.
Disse beregningene viste det største fallet i internasjonal bistand noensinne, og at bistanden nå er tilbake på 2015-nivå, da bærekraftsmålene ble lansert.
– At kuttene skulle bli så store som vi så i 2025, overrasket også meg, det må jeg være ærlig å si. Men når bakteppet er så alvorlig, gjør det jo at vi blir enda mer motiverte til å levere god, riktig og viktig norsk bistand, sier Roset.
96 prosent av nedgangen skyldes at alle de største giverlandene av offisiell bistand kuttet samtidig. Aller størst var kuttene til USA, men Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Japan kuttet også i bistanden.
Som følge av Trump-kuttene, ble Tyskland i 2025 verdens største bistandsgiver for første gang.
Andre land ser til Norge
Norad-direktøren forteller at andre land ser til oss, siden Norge nå gir aller størst andel av de samlede inntektene til bistand, ifølge OECDs utviklingskomité.
Ifølge komiteen er det bare fire land som nådde FNs mål om at bistanden skal utgjøre minst 0,7 prosent av bruttonasjonalinntekten i 2025. Dette var Norge (1,03 prosent), Luxembourg (0,99 prosent), Sverige (0,85 prosent) og Danmark (0,72 prosent).
– Man føler på et ekstra ansvar for at prioriteringene i norsk bistand må være riktige. Derfor blir prioriteringer og effektivitet enda viktigere enn før, sier Roset.
– Vi blir jo toneangivende bare i kraft av størrelsen vår nå. Og så tror jeg mange ønsker å samarbeide med Norge, slik at vi kan bidra med våre penger til å støtte opp om felles prioriteringer, fortsetter hun.
Dette gjelder blant annet Storbritannia som har kuttet mye i sin bistand, men fortsatt vil støtte det internasjonale systemet. De vil samarbeide med Norge for å gjøre dette mest mulig effektivt, forteller hun.
Varsler store endringer i norsk bistand
– Det er helt urealistisk at Norge eller andre giverland skal klare å fylle hullene som har oppstått som følge av de internasjonale kuttene. Vårt viktigste bidrag er derfor å opprettholde et høyt bistandsnivå, sier statssekretær Stine Renate Håheim (Ap) til Panorama etter fremleggingen.
– Samtidig har vi satt i gang Prosjekt Vendepunkt nettopp for å diskutere, i lys av de internasjonale kuttene, hvordan norsk bistand kan gjøre en enda større forskjell enn i dag, fortsetter hun.
Regjeringen har varslet at det skal skje store endringer i Norges utviklingspolitikk, etter et helt år med innspillsrunder i det såkalte Prosjekt Vendepunkt, som skal munne ut i en stortingsmelding våren 2027.
– Jeg er ikke bare Excel-nerd, jeg er også norsklærer. Vi legger derfor opp til en prosess der alle skal få spille inn, sier statssekretæren fra scenen tirsdag.
Samtidig har Norge allerede gjort noen endringer. Støtten til likestilling og til arbeid for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er allerede økt noe i 2025, sammenlignet med 2024. Dette er en type bistand USA har kuttet kraftig under president Donald Trump.
På spørsmål til Norad-direktør Roset om de reorienterer norsk bistand for å fylle internasjonale hull, svarer hun at de store norske prioriteringene er Ukraina, likestilling, SRHR-innsatsen og klimainnsatsen.
– Om vi ikke reorienterer, er vi i hvert fall nødt til å være veldig spisset i budskapet, både ut i offentligheten og overfor partnerne. Jeg tror partnerne våre er forberedt på at vi kommer til å være enda tøffere når det gjelder prioriteringer og resultater.
Men svaret på spørsmålet vil vi først få når Vendepunkt-prosessen er ferdig, understreker Roset.
