– Norges lederrolle i bistanden ga USA styringen
Berømmelse og ære smakte godt, og Norge takket med glede ja til å lede koordineringen av bistanden til de palestinske områdene. Men den norske lederrollen var et skalkeskjul for amerikanerne til å styre, hevder Hilde Henriksen Waage i rapporten «Peacemaking Is a Risky Business».
I kjølvannet av Osloavtalen ble den såkalte Ad Hoc Liaison Committee (AHLC) opprettet for å koordinere bistand til palestinerne. Sterk uenighet mellom USA og EU om hvem som skulle lede dette arbeidet, kom raskt til overflaten. USA, som anså europeerne for å være altfor sympatiske med palestinernes sak, tok lederrollen for gitt. De europeiske landene mente på sin side at de førte en langt mer balansert Midtøsten-politikk. Norge trådte fram som det perfekte kompromisset - akseptabel for begge parter, så vel som for israelerne og palestinerne, skriver Henriksen Waage. Slik fikk Norge formannskapet i AHLC, og har hatt det siden.
Hjelpsom fikser. - Norge ble den hjelpsomme fikseren, som ledet vei gjennom kriser, den alltid tilstedeværende lyttende partner, den foretrukne megler for israelere, palestinere, europeere og amerikanere, og det eneste landet som ville ta på seg oppgavene ingen andre ville eller kunne, skriver PRIO-forskeren.
Hun mener det norske formannskapet i realiteten gjorde det lettere for amerikanerne å ha kontrollen.
- Norge takket stolt og villig ja til en så profilert oppgave. Men som et lite land, hadde vi marginal påvirkning på giverne. Norges relativt sett svake posisjon, kombinert med vårt nære forhold til USA, gjorde at amerikanerne i realiteten hadde styringen, skriver forskeren.
Norge var den i givergruppa som ga mest bistand til de palestinske områdene, relativt sett.
- I noen grad kan den norske sjenerøsiteten forklares i det generelle høye nivået på norsk bistand. Men det er ingen tvil om at hovedgrunnen til det høye bidraget, var Norges nøkkelrolle i fredsforhandlingene, mener Henriksen Waage.
Forsvunnet. For øvrig er en rekke brev og notater skrevet av tidligere utenriksminister Johan Jørgen Holst i forbindelse med Oslo-prosessen, forsvunnet. Verken UD eller Henriksen Waage kan gi noe svar på hvor materialet har tatt veien.
Shimon Peres, Yossi Beilin, Uri Savir og andre har overfor Henriksen Waage omtalt noe av innholdet i disse brevene, men det finnes ingen kopier av brevene i UDs arkiver.
- Det ville vært en stor fordel om dokumentene kom til rette. Jeg tror ikke de som har sitert fra brevene, har diktet dem opp, sier forskeren.
