Økende misnøye med Nepals eneveldige konge

Nå frykter ulike politiske observatører at situasjonen kan ende med et blodbad, dersom kongen beordrer skarpe skudd brukt mot folkemassene i Katmandus gater i de nærmeste ukene og månedene. Fra før er over 12.000 mennesker drept i borgerkrigen som har herjet landet de siste ti årene.
- Selv om kongen skulle be sikkerhetsstyrkene om å drepe folk, er det ikke så lett for soldatene. Å takle en fredelig massedemonstrasjon i Katmandu er annerledes enn å slåss mot maoister i fjellene. Og vi vil ha internasjonale observatører som følger begivenhetene, sier Prakash Saran Mahat, talsmann for partiet Nepali Congress Democratic - ett av de syv partiene som utgjør kjernen i opposisjonen.
Mahat utelukker heller ikke at deler av hæren kan komme til å vende seg mot kongen dersom situasjonen tilspisser seg.
- De fleste i hæren vil ikke våge å si nei til en ordre, men jeg vet også at det er folk på lavere nivå som vil føle seg sterkt ubekvemme, sier han.

Lokalvalg. En utvikling som i Filippinene under Ferdinand Marcos, der de militære til slutt vendte seg mot sin diktator, er ett scenario nepalske analytikere skisserer som en mulig utgang på det dramaet som nå foregår i Nepal. Men det er bare en av flere mulige utganger på krisa.
Noen er optimister på vegne av demokratibevegelsen. De tror at kongen vil bli nødt til å trekke seg tilbake til en mer seremoniell rolle, mens de politiske partiene igjen overtar regjeringsmakten. Andre tviler og mener at skepsisen mot påstått korrupte og udugelige politikere ennå er for sterk hos «den tause majoritet» av nepalere, og at kongen vil kunne drive sitt militærstøttede enevelde videre.
Mens fattigbefolkningen på landsbygda er blitt radikalisert de siste årene, blant annet som følge av maoistene ideologisering og hærens overgrep, er flertallet av bybefolkningen i Katmandu fortsatt rojalister. Mye vil nå avhenge av kraften i de gateprotestene som vil komme i hovedstaden og andre byer de nærmeste ukene.

En av de viktigste styrkeprøvene i maktkampen mellom kongen på den ene siden og den politiske syvpartialliansen og maoistene på den andre blir lokalvalgene som kongen vil avholde. Det skal skje 8. februar. Alle de viktigste politiske partiene og maoistene boikotter valgene som de mener er en parodi på et demokrati i en situasjon der sivile og politiske rettigheter trampes på hver eneste dag. Skulle frammøtet ved valgene likevel bli stort, vil kongen tolke dette som et tillitsvotum til sitt regime.

Støtten forvitrer. Det var 1. februar i fjor at kong Gyanendra Bir Bikram Shah innførte kongelig enevelde i landet. To og et halvt år etter at parlamentet ble oppløst, fikk også statsminister Sher Bahadur Deuba fra partiet Nepali Congress Democratic sparken - og enveisbillett til nærmeste fengsel. Kongen var lei av de politiske partienes krangling og manglende handlekraft. Ulike statsministrer hadde da siden oktober 2002 gjort mislykkede forsøk på å skape stabilitet og fred. Han innsatte i stedet seg selv som regjeringssjef og innførte en unntakstilstand som innebar hard undertrykkelse av all opposisjon.
Den smule sympati og støtte kongen måtte ha hatt nasjonalt og internasjonalt etter 1. februar har siden forvitret dag for dag - i takt med regimets undertrykkelse, sløsing med offentlige midler og manglende lydhørhet overfor landets opposisjon og internasjonale protester.
Det som framfor alt har bidratt til isolasjonen er regimets uvilje til å svare på maoistgeriljaens fire måneder lange ensidige våpenhvile (fra september i fjor til januar i år). Ulike observatører blant politiske partier, mediene og sivilt samfunn sier til Bistandsaktuelt at dette har økt befolkningens sympati for maoistene og tilsvarende svekket tiltroen til Kongen og hans rådgivere.

Ny erkjennelse hos maoistene. Kongens motstand mot å forhandle med maoistene har også gitt varige endringer i det politiske landskapet i landet. Det er synliggjort ved at de syv ledende partiene og maoistene nå har underskrevet en 12-punkts samarbeidserklæring med sikte på å gjenopprette flerpartidemokrati og starte fredsforhandlinger. Et viktig punkt i erklæringen er at det skal velges en grunnlovgivende forsamling, som får i oppgave å utarbeide en ny konstitusjon. Spørsmålet om republikk eller monarki vil her bli ett av de sentrale spørsmålene.
Underskrivingen av erklæringen skjedde i New Delhi i desember som følge av en prosess der indiske myndigheter har spilt en viktig rolle.
Ulike talsmenn for politiske partier og uavhengige analytikere vurderer 12-punktserklæringen som et svært viktig skritt på veien mot en varig fredsløsning i landet, og de fleste på ikke-rojalistisk side er enige om at maoistlederne nå har et genuint ønske å oppgi den væpnede kampen.

- Underskrivingen er et uttrykk for en ny erkjennelse hos maoistene. De har innsett at de nå har oppnådd det de kan oppnå som en geriljabevegelse, og ønsker å vende tilbake som et vanlig politisk parti, sier lederen av Nepals NGO Federation, Arjun Karki som er også er en av landets fremste spesialister på maoistene.
Karki, som har skrevet to bøker om maoistbevegelsen, viser til at maoistgeriljaen har såkalt «kontroll over 80 prosent av landet».
- Men egentlig er de ikke veldig militært sterke eller veldig populære i befolkningen. De kan aldri klare å ta hovedstaden eller bevare permanent kontroll over et eneste av landets 75 distriktshovedkvarterer, sier Karki.

Republikanske vinder. Maoistenes ensidige våpenhvile og avtalen i Delhi har satt spor etter seg i de politiske holdningene hos et krigstrett folk. For første gang i landets historie snakker man nå om at sterke republikanske vinder blåser over Nepal. Ikke minst blant ungdommen synes kongen - Nepals tradisjonelle samlingspunkt - å ha mistet sin opphøyde status.
- Det er en økende demokratisk bevissthet blant folk. De ser at kongedømmet i seg selv utgjør en negativ faktor for en politisk, sosial og økonomisk utvikling. De ser at kongen har en diktatorisk holdning, sier tidligere visestatsminister Madhav Nepal, lederen av det som for tida trolig er Nepals største parti, det moderate venstrepartiet Nepal Communist Party (UML).
Det er en vurdering som i stor grad deles av tidligere finans- og utenriksminister Ram Saran Mahat fra Nepali Congress Party - det andre store partiet i Nepal.
- Nepal er virkelig oppe i en alvorlig situasjon. Mens de politiske partiene er ute på gatene, viser kongen ingen kompromissvilje. Dette kan ende med at selve monarkiet faller, sier Ram Saran Mahat
- Med den nåværende utviklingen vil det gå raskt mot en republikk. Og den beste forkjemper for republikken er kongen selv - gjennom sitt nåværende styre, sier redaktør i avisen Nepali Times Kunda Dixit.
Avisredaktøren forteller om økende illojalitet i befolkningen overfor kongen, blant annet fra pressens side. Da kongeregimet etter 1. februar innførte hardhendt pressesensur reagerte mange medier med sensurnekt, tomme lederspalter, humor som latterliggjorde kongen eller ironi. En av FM-radiostasjonene, som ble nektet å lese opp nyheter men tillatt å sende musikk, svarte med å synge nyhetene.