Omstridt nødhjelpssatsing

I budsjettet som ledsager handlingsplanen for neste års bistand til de palestinske områdene har FN overraskende satt av hele 47 prosent til å sikre matforsyninger til befolkningen. Norsk Folkehjelps stedlige representant i Gaza, Gudrun Bertinussen, er kritisk til dreiningen mot ren nødhjelp.
- Det ville være sørgelig om disse tiltakene skulle komme til å undergrave det årelange arbeidet med å bygge opp om et økonomisk bærekraftig palestinsk samfunn, sier Bertinussen.

«Humanitær katastrofe». - Realiteten er at vi i dag står overfor en humanitær katastrofe. Halvparten av den palestinske befolkningen er allerede avhengig av en eller annen form for matvarebistand og 50 prosent av den arbeidende befolkningen er uten jobb, sier FNs spesialutsending, Terje Rød-Larsen.
Ut fra handlingsplanen som ble publisert 19. november av OCHA (FNs kontor for koordinering av humanitær bistand), forventer man ikke at situasjonen for den palestinske befolkningen ikke vil bedre seg i nærmeste fremtid. Tvert imot, er det større sjanse for at den politiske situasjonen blir vesentlig forverret.

Kortsiktig nødtiltak. Likevel, mener OCHAs Team Leader, Grigor Hovhannisyan at vi ikke står overfor noe strukturelt skifte i bistanden til de palestinske områdene.
- Det dreier seg her kun om et kortsiktig nødhjelpstiltak for å hindre tap av menneskeliv, sier Hovhannisyan.
UNRWA og Verdens matvarefond skal ifølge den nye planen bruke 129 millioner dollar på ulike tiltak for å sikre matforsyninger. I tillegg er 17,1 prosent av budsjettet foreslått til sysselsetting, 10,7 prosent til bygging og reparasjon av ødelagte bygninger, 6,7 prosent til vannsikring og levering, 6,1 prosent til utdanning, 6,3 prosent til helsetiltak og 0,8 prosent til psykososial støtte.

Manglende kjøpekraft. - Utfordringen er ikke matmangel. Det fins masse mat på markedene og i butikkene. Problemet er mangel på kjøpekraft, sier Gudrun Bertinussen.
Ifølge Folkehjelpens representant ligger den palestinske økonomien i rennesteinen etter to år med intifada. I en eventuell startfase av matdistribusjon vil det derfor være essensielt å kjøpe den lokalt for ikke å ramme det lokale landbruket ytterligere.
I hovedkvarteret til hjelpeorganisasjonen Ard al-Insan i Rafah deles det ut matkuponger som kan brukes i de lokale forretningene. Andre organisasjoner utleverer såkalte «matpakker». Ferjal Radwan er en av mottakerne av «matpakken».
Hun forteller at husholdet på 21 personer har spist opp en «matpakke» på to dager. For tre måneder siden fikk Ferjal kaniner til oppstart av kaninfarm via et av Norsk Folkehjelps sysselsettingstiltak i Gaza. Ferjal forteller at hele det første kaninkullet døde etter at den israelske hæren brukte tåregass i nabolaget.
Rød-Larsen presiserer at den humanitære krisen i utgangspunktet er politisk.
- Det er håpløst å pøse på med normal bistand slik det politiske landskapet ser ut idag, sier han.
Israelske sikkerhetstiltak har ført til at det palestinsk området er blitt oppdelt i rundt 50 enklaver. Rundt Vestbredden er det etablert mellom 70 og 80 «check points». I tillegg sitter flere hundre tusen palestinere hver måned hjemme under lengre perioder med portforbud.
Mobilitet er også et alvorlig problem for hjelpearbeidere i regionen.
Koordinator for Palestinian Red Crescent Society (PRCS), Fayez Jibril forteller om et tilfelle der organisasjonens legebesøk til det lukkede området Mawasi, sør i Gaza, ikke har sluppet inn i området siden mai i år. PRCS koordinerer også all sin ferdsel i de palestinske områdene via sin internasjonale søsterorganisasjon.

«Gjemmer seg bak FN». Talsmann for statsminister Ariel Sharons kontor, Ra'anan Gissin, sier at palestinerne må ta sin del av skylden for den håpløse situasjonen.
- Vi har ikke noe annet valg enn gå inn i flyktningeleirene, sier Gissin.
Han legger til at palestinere «gjemmer seg bak FN» og at Israel hele tiden har gjort sitt ytterste for å hindre at sivilbefolkningen lider.
Viseminister ved det palestinske Ministry of Planning and International Co-operation, Samih Al-Abed, sier at palestinske selvstyremyndigheter (PA) i utgangspunktet setter pris på all humanitær støtte fra det internasjonale samfunnet. PA har imidlertid gitt uttrykk for at FNs voldsomme fokus på den humanitære krisen er noe overdrevet.
- Det er også viktig at de internasjonale organisasjonenes arbeid ikke undergraver autoriteten til de palestinske myndighetene, sier han.

(Gunhild Louise Forselv) er norsk frilansjournalist med base i Betlehem på Vestbredden.