Paddekvekk mot megawatt?
De tre siste utgavene av Bistandsaktuelt har tatt opp naturverndilemmaet som har oppstått rundt Lower Kihansi Hydropower Project i Tanzania, et prosjekt som har mottatt 380 millioner kroner i støtte fra NORAD.
Padda Kihansi spray toad, flere planter, og muligens flere ubeskrevne arter, står i sterk fare for å bli utryddet som følge av driften ved kraftverket, som kom i gang ved siste årsskifte, og prosjektet høster kritikk i en miljøgjennomgang utført av Verdensbanken. Utbyggingen strider mot Biodiversitetskonvensjonen som både Norge og Tanzania har undertegnet.
I Bistandsaktuelt framstilles problematikken som «liten padde truer stort kraftverk» - en motsetning der en to centimeter lang padde har lite å stille opp med overfor elektrisitetsforsyning og derav idealet om utvikling i Tanzania. Problemstillingen er etter FIVAS' mening snudd på hodet, noe vi har påpekt overfor NORAD i et brev i september i år.
FOR DET FØRSTE er det nokså søkt å utvise så stor bekymring først nå når problemet er et faktum. Allerede fra starten av prosjektet har man visst at området rundt Kihansi Gorge har inneholdt et unikt, men lite undersøkt dyre- og planteliv, og stor biodiversitet. Det er fire år siden man påviste Kihansi spray toad og de andre endemiske (stedegne) artene. Hvorfor ble det ikke tatt beslutninger om tiltak allerede den gangen, da løsningene kunne påvirke utformingen av anlegget? De utvidede miljøundersøkelser NORAD krevde da de kom inn i prosjektet i 1994, burde ha fått konsekvenser for fremdriften i utbyggingen. Ved å unnlate å ta opp problemet før driften er i gang, har man i utgangspunktet innskrenket valgmulighetene kraftig.
FOR DET ANDRE er det biologiske mangfoldet i et område mer enn summen av enkeltarter, det er også variasjonen i naturtyper. Noen av tiltakene som diskuteres nå, dreier seg ensidig om bevaring av padda. Ved å konsentrere dilemmaet rundt en to centimeter lang padde, tar man oppmerksomheten bort fra at miljødilemmaet i Kihansi Gorge faktisk dreier seg om utryddelse av det unike økosystemet i tåkeskogen ved fossen, og ikke bare av enkelte arter. Tiltak må derfor ha som mål å bevare naturtypen som helhet.
DENNE SAKEN belyser nok en gang at reelle beslutninger har vært tatt og utbyggingsprosjekt påbegynt, før det har vært foretatt tilstrekkelige undersøkelser og konsekvensanalyser av prosjektområdet. NORAD burde sammen med de andre donorene ha tatt initiativet til at avbøtende tiltak ble utredet og satt i verk før kraftverket ble fullført, eventuelt at det ble stilt grundigere spørsmål ved gjennomføringen av hele prosjektet.
I BISTANDSAKTUELT nr. 7/2000 sier direktør Tove Strand i NORAD at Norge vil yte økonomiske bidrag for å «bevare padda», og i et oppslag i Nationen 26.10. sier fungerende direktør Kjell Storløkken at Norge vil påta seg ansvar for miljøproblemene som er oppstått. FIVAS håper dette ansvaret ikke bare omfatter tiltak rettet mot padda alene, men også økonomiske bidrag som retter seg mot økosystemet som helhet.
DERSOM NORADs miljøinnsats og evne til å bidra til positiv utvikling skal få noen troverdighet også når det gjelder store naturinngrep som vannkraftverk, bør Kihansi være deres siste ubetenksomme feiltrinn, og for framtida må det ikke være nok bare med gode retningslinjer. Retningslinjene må også følges, slik at det blir et alternativ å la være å foreta utbyggingen, eller å foreta den et annet sted.
Tonje Folkestad er daglig leder i Foreningen for Internasjonale Vann- og Skogstudier - FIVAS.