Plan klager på NORAD-tildeling

- Plan bør være i øverste sjikt hva offentlige tilskudd angår, sier fadderorganisasjonens generalsekretær, Sandro Parmeggiani.
Plan Norge søkte opprinnelig om rundt 150 millioner kroner fordelt over en treårsperiode. I beslutningsdokumentet som ligger til grunn for tildelingen skriver NORAD at «…en støtte i en slik størrelsesorden vil være uansvarlig av NORAD på det nåværende tidspunkt», og viser til at så store økninger må skje over tid. I andre sakspapirer begrunner direktoratet nivået på støtten med «budsjettmessige begrensninger», at «NORAD har begrenset erfaring med Plan», samt at «det knytter seg bistandsfaglig usikkerhet til organisasjonen». NORAD endte opp med å tilby Plan 12 millioner årlig i tre år.

- Irrelevant. Vi oppfatter ikke «budsjettmessige begrensinger» som relevant når NORADs oppgave er å forvalte norske bistandsmidler på en best mulig måte. Plan bør være en av de mest relevante aktørene NORAD kan samarbeide med. Vi har 70 års bistandserfaring, vurderes som faglig gode i to uavhengige gjennomganger, er en meget effektiv organisasjon med svært lave kostnader, har i aller høyeste grad en folkelig forankring med 100.000 faddere og bør derfor være en meget god kanal for Development Education, sier Parmeggiani.
NORAD har erfaring med oss gjennom en rekke enkeltprosjekter gjennom flere år. Plan har også en langvarig samarbeidsavtale med Nederland på 250 millioner kroner årlig, et land Norge bør kunne sammenligne seg med, mener han.

Størst økning. Med en fordobling av støtten, var Plan den organisasjonen som fikk størst prosentvis økning i år. Måles økningen i kroner ble de bare «slått» av Norsk Folkehjelp.
- Vi synes prosenter er uinteressante som parameter i forhold til faglig kompetanse og effektivitet. Ut fra det bør Plan være i øverste sjikt hva offentlige tilskudd angår, på størrelse med de andre «store» i Norge. Vi mener altså at vi er havnet i feil kategori på skalaen, og da er 100 prosent økning irrelevant, sier Sandro Parmeggiani.

NORAD avventer. - Men hvis dere skulle fått innvilget søknaden på 48 millioner kroner, ville dette medført større kutt hos andre organisasjoner?
- Vi har i utgangspunktet ikke noe ønske om å ta fra andre organisasjoner, og skulle gjerne sett en større pott. Men myndighetenes ansvar er som nevnt å sørge for at utviklingsmålene nås på en mest mulig effektiv måte, uavhengig av aktørens navn, sier Parmeggiani.
NORADs «Avdeling for rettigheter, endringsaktører og sivilt samfunn» opplyser at man ikke ønsker å kommentere saken mens klagen er til behandling.

Skritt videre. Organisasjonen SOS-barnebyer har samtidig takket ja til en toårig samarbeidsavtale med NORAD, verdt åtte millioner kroner per år. Det var aldri aktuelt for organisasjonen å klage på tilbudet.
- Vi synes beløpet er alt for lavt i den store sammenhengen, men vi velger å se dette i et videre perspektiv. Vi startet relativt sent med slenge oss på søknadskarusellen, og ser derfor dette som et skritt videre på veien, sier generalsekretær i SOS-barnebyer, Svein Grønnern.

Lukket NORAD. Fadderorganisasjonen var - på lik linje med Plan Norge - i fjor gjenstand for en omfattende og uavhengig organisasjonsgjennomgang. Det er på bakgrunn av denne at direktoratet vil inngå et mer forpliktende samarbeid med organisasjonen.
- Jeg føler at det har vært mye synsing og mangel på kunnskap rundt oss. Derfor er det viktig at vi nå har fått en god og positiv gjennomgang, sier generalsekretæren.
Han mener at «nye» organisasjoner har problemer med å få gjennomslag hos NORAD.
- Det er klart vanskelig for nye organisasjoner å slippe til. NORAD fremstår som en lukket krets, og jeg synes direktoratet bør vurdere sin praksis på hvordan de ser på nye organisasjoner, sier Grønnern.