Positivt, men tilfeldig kultursamarbeid
Kultursamarbeidet med utviklingsland gir positive resultater, men preges av personavhengighet, tilfeldigheter og manglende strategi, viser en konsulent-rapport.
Rapporten, som er skrevet av konsulent Nils Haugstveit på oppdrag fra Utenriksdepartementet, viser at det har skjedd en kraftig økning i overføringer til kulturformål over bistandsbudsjettet det siste tiåret.
I år brukes 79 millioner kroner til å styrke kulturlivet i utviklingsland. Mens Norge de siste årene har støttet mellom 200 og 249 ulike kulturprosjekter, støttet man i 1991 bare 70. Bortsett fra de fem største prosjektene, mottar hvert enkelt prosjekt årlig i snitt 181.000 kroner. Prosjekter i Afrika mottar om lag en tredel av pengene, mens en fjerdedel går til prosjekter i Asia.
Tilfeldige møter. Fordelingen av midler er preget av en del tilfeldigheter, fastslår rapporten som er basert på samtaler med ansatte i NORAD og Utenriksdepartementet (inkludert ambassadeansatte), samt norske kulturarbeidere. Flesteparten av de intervjuede forteller at et prosjekt som regel starter i det små, gjerne ved et tilfeldig møte med en kulturarbeider fra sør, uten at prosjektet har noen klar målsetting.
Til tross for dette, mener de involverte i kultursamarbeidet at forventninger i stor grad innfris. Flere mener til og med at samarbeidet overgår forventningene. De peker på at samarbeidspartnere i sør styrkes faglig og organisatorisk, mens de norske partnerne tilføres viktige nye impulser.
Etterlyser kvalitetssikring. Selv om ingen hevder at kvaliteten på samarbeidet er gjennomgående dårlig, mener de aller fleste at UD og NORAD mangler et godt nok system for kvalitetssikring på området.
Forvaltningen av midlene er i dag delt mellom UD, NORAD og ambassadene. NORAD har ansvaret for langsiktige tiltak, mens departementet håndterer utvekslingstiltak.
De fleste mener at kvalitetssikringen må skje gjennom de faginstitusjonene som dekker det aktuelle feltet, og har liten tro på en sentralisert modell. Andre sverger til å bruke et eksternt råd som for eksempel Norsk Kulturråd.
Tross positive resultater, etterlyser mange likevel et mer langsiktig perspektiv på kultursamarbeidet fra myndighetenes side. De opplever at samarbeidet i for stor grad preges av kortvarige avtaler, usikker finansiering og uklare prioriteringer.
Ny strategi for kultur. Utenriksdepartementet skal bruke rapporten som grunnlag for å utarbeide en ny strategi for kultursamarbeid med utviklingsland. Haugstveit konkluderer at denne strategien bør definere om kultursamarbeidet skal betraktes i et utviklingspolitisk perspektiv, eller om fokus skal være utenriks- og kulturpolitisk.
Flere av de intervjuede mener for øvrig at myndighetene i fremtiden bør være dristigere i valg av satsningsprosjekter.
Erik Landet er ny journalistvikar i Bistandsaktuelt.
