Reform-ivrig og utålmodig minister

- Ingen regjering har tidligere lagt fram en utviklingsmelding med så store forslag til reformer, slår utviklingsministeren fast når Stortingsmeldingen presenteres 30. april.
- Det finnes ingen enkle løsninger på fattigdomsproblemene, de krever reformer i stor skala. I Norge skal vi gjøre vår del, og vi skal nå målsettingen om at bistanden skal opp til 1 prosent av BNI og bli der i stortingsperioden 2005-2009. Vi gjennomfører også en gjennomgang av de øvrige norske politikkområdene for å se om de er til ulempe for bekjempelse av fattigdom i Sør. Men vi må få utviklingslandene med på laget. De må vise reell vilje til å rydde opp i eget hus, og det må få konsekvenser for de landene som ikke viser vilje til reform, understreker hun.
- Det er også nødvendig med en giverreform. Det må gis mer og bedre bistand, og mottakerlandenes prioriteringer må være det styrende. Giverne må samordne sin politikk, og man må bevege seg fra øremerkede prosjekter til fokus på rammebetingelser og nye bistandsformer. De rike landene må sørge for internasjonale rammebetingelser og handelsregler som bidrar til fattigdomsreduksjon. Også for de fattigste landene betyr handel mer enn bistand. I 2001 fikk MUL 13 milliarder dollar i bistand, mot 41 milliarder dollar i eksportinntekter.
- Meldingen varsler økt geografisk og tematisk konsentrasjon av bistanden. Betyr det endringer av statusen til dagens 7 hovedsamarbeidsland og 18 samarbeidsland?
- Nei. Antallet samarbeidsland ble gjennomgått i 2001, og noe endret i 2004 og det er ikke planlagt å endre på dette. Det skal imidlertid utredes et måltall for større konsentrasjon av den bilaterale langsiktige bistanden, og dette vil man komme tilbake til i forbindelse med statsbudsjettet for 2005. Norge vil styrke innsatsen for de fattigste landene, spesielt Afrika. Også i norsk bistand har det vært en nedgang i andelen av bistanden som går til Afrika. Tidlig på 1990-tallet gikk over 60 prosent av norsk bistand til Afrika, mens andelen var noe over 40 prosent i 2001-02.
- Det geografiske bildet av fattigdommen er i ferd med å endres. Mens Afrika lenge har hatt størst andel fattige som prosent av befolkningen, har flertallet av verdens ekstremt fattige bodd i Asia. Det er mulig vi om noen år vil se at Afrika også har flest fattige i absolutte tall.

Sterkere samordning. - Norge kanaliserer årlig om lag 3 milliarder bistandskroner gjennom frivillige organisasjoner. Samtidig sier du at vi vet for lite om effekten av denne bistanden. Betyr det at du signaliserer reduksjon i bistanden gjennom frivillige organisasjoner?
- Nei, det ligger ingen signaler om bistandsvolum her. Det settes ned et utvalg som skal vurdere bistanden gjennom frivillige organisasjoner. Årsaken er at landskapet endrer seg, både hos de norske organisasjonene selv og i mottakerlandene. Vi signaliserer også generelt et større fokus på resultater, og vurderingen av de frivillige organisasjonenes bistand er del av dette. Foreløpig er det ikke klart om utvalget også skal se på kanaliseringen av støtte via utenlandske organisasjoner, og om de bør få mer enn i dag.
Også de frivillige organisasjonene må være villige til å samordnes bedre i forhold til mottakerlandenes fattigdomsstrategier. Det legges generelt opp til en sterkere samordning av virkemidlene, slik at våre bidrag i utviklingslandene og gjennom FN og Verdensbanken bygger bedre opp under hverandre.

Rettighetsperspektiv. - I motsetning til tidligere holdninger om at bistand dreier seg om veldedighet, bygger denne stortingsmeldingen på et rettighetsperspektiv. Mange har karakterisert den ekstreme fattigdommen som vår tids største menneskerettighetsutfordring. Å redusere barnedødeligheten og forbedre helsen til gravide og fødende kvinner, tusenårsmålene der vi ligger aller dårligst an, handler om kvinners og barns rettigheter. Utviklingspolitikk dreier seg ikke om veldedighet. Det dreier seg om å innfri grunnleggende menneskerettigheter.