– Sanksjonene er urettferdige

ISLAMABAD (b-a): – Sanksjonene er svært urettferdige, og de rammer fattige mennesker, sier Pakistans finansminister Shaukat Aziz til Bistandsaktuelt. Han kaller det kostbare atomvåpenprogrammet et «fredsprogram» – en forsikring mot at noen «bøller» med Pakistan. Han jobber hardt med å øke skatteinntekter og bekjempe svart økonomi, men kan ikke love lavere militærutgifter.

Publisert

Teknokraten Shaukat Aziz er en nøkkelmann i general Musharrafs oppryddings- og snuoperasjonen. I et land der den svarte økonomien antas å være større enn den hvite, der omlag 55 prosent av statsbudsjettet går med til å nedbetale gjeld til utlandet, der omtrent hver fjerde rupi går med til militære formål og der bare en av 100 voksne pakistanere betaler inntektsskatt.
På kort sikt er hovedoppgaven å overbevise Det internasjonale pengefondet (IMF) om at landet er kredittverdig og i stand til å tilbakebetale et kortsiktig lån. Uten et slikt lån vil det bli umulig for Pakistan å forhandle fram en ny utsettelse på betaling av gjeldsrenter. Landets valutareserver er nede på et faretruende lavt nivå - omlag 1,2 milliarder dollar.
Pakistan og Det internasjonale pengefondet (IMF) signerte første uke i november en intensjonsavtale om et lån på 650 millioner amerikanske dollar. Den endelige formelle avgjørelsen om å yte lånet tas av IMFs styre i slutten av måneden.

55% til gjeldsbetaling. - Hvordan er det mulig at Pakistan - et rikt land fra naturens side - har endt opp i en situasjon hvor omlag halve budsjettet går med til å betale renter og avdrag på utenlandsgjeld?
- For å være presis så dreier det seg om rundt 55 prosent. Årsaken er enkel: dette landet har i en årrekke brukt mer enn det har tjent, primært som en følge av underskudd innenlands. Dessuten har man engasjert seg i enkelte større prosjekter, som enten ikke har vært økonomisk bærekraftige eller at man har lagt opp til betalingsrutiner som har vært dårlig «timet». Det har for eksempel vært gjort avtaler om tilbakebetaling over ti år, mens man i virkeligheten hadde hatt behov for betaling over 25 år.
- Et annet problem har vært manglende inntekter til statskassen. Den sittende regjeringen har nå introdusert en kampanje for å øke skatteinntektene?
- Så langt har vi nådd 97 prosent av målsetningen vi hadde satt oss på dette området - for skatt på inntekter og fra eksport. Her er det snakk om fundamentale endringer i holdninger og systemer. Det er ikke den slags som gjør en populær som finansminister på kort sikt, men i det lange løp er dette bra for Pakistan, landets uavhengighet og for de kommende generasjoner.

Mer penger til de fattige. - I et slikt perspektiv, hvordan er mulighetene for, etter hvert, å framskaffe mer penger til bekjempelse av fattigdom?
- I hovedsak er det to måter å bekjempe fattigdom - gjennom generell økonomisk vekst eller gjennom direkte målrettede tiltak, og vi engasjerer oss sterkt for å få til resultater på begge områder. I år satte vi av 15 milliarder rupi til vårt program for fattigdomsbekjempelse. For neste år har vi avsatt 20 milliarder rupi. Vi satser primært på utviklingsprosjekter som er arbeidsintensive, for eksempel bygging av veier, avløpssystemer, skoler, osv. Av andre viktige tiltak har vi et matstøtte-program for å motvirke konsekvensene av inflasjon og høye matvarepriser. Vi har også tatt initiativ til opprettelse av en nasjonal mikrokredittbank, som skal ha en uavhengig ledelse. To utenlandske storbanker og flere nasjonale banker har så langt vist interesse for å investere i den nye mikrofinansinstitusjonen. Dessuten vil Den asiatiske utviklingsbanken gå inn med 150 millioner dollar.
- Er det Grameen Bank som er modellen?
- Ja, det kan du godt si.

«Urettferdige sanksjoner». - Norge var blant de givere som innførte sanksjoner mot Pakistan etter prøvesprengningen av atombomber sommeren 1998. Fortsatt er det visse deler av bistandssanksjonene mot Pakistan som opprettholdes?
- I virkeligheten er det ofte innenrikspolitiske årsaker til sanksjoner, selv om de offisielle begrunnelsene kan være andre. I dette tilfellet mener jeg sanksjonene er svært urettferdige, og de rammer fattige mennesker. Pakistan er et fredselskende land. Vi tok ikke initiativet til atomprøvesprengningene, og ønsket i utgangspunktet heller ikke å foreta noen prøvesprengning. Vi ble presset til det, fordi India «viste fram» sin bombe. For oss er atomvåpenprogrammet et «fredsprogram» - en forsikring mot at noen «bøller» med oss.
- ...samtidig er det jo sagt at sanksjonene vil bli opphevet så snart Pakistan undertegner en prøvestansavtale. Vurderer regjeringen nå å underskrive den internasjonale prøvestansavtalen?
- Ja, det er en av de ting vi har til vurdering. Foreløpig har vi sagt at vi ikke kommer til å ha flere tester. Vi tror på fred.
- Hva med de høye utgifter Pakistan har til militære formål. Kan vi forvente en omprioritering til fordel for fattigdomsbekjempelse?
- Her må jeg vise til hva jeg har sagt om atomvåpenprogrammet. Dette dreier seg om maktbalanse i en regional kontekst. Hvis vi ikke opprettholder et sterkt forsvar, vil vi heller ikke ha noe land å kunne utvikle.

Selvkomponert IMF-pakke. - Hvor viktig er bistand for landet i dagens situasjon?
- Ethvert utviklingsland trenger tilgang på utenlandsk kapital, og Verdensbanken, IMF og Den asiatiske utviklingsbanken har åpenbart en rolle. Så langt synes jeg også de har støttet oss i våre bestrebelser. For å si det rett ut så er jo det nye IMF-programmet vi er i ferd med å få på plass, basert på vår egen pakke. Så ønsker vi da heller ikke et program som ikke er i overensstemmelse med Pakistans nasjonale interesser og regjeringens utviklingsprogram.
- Hva med små bilaterale giverland som Norge? Hvordan kan de bistå Pakistan i dagens situasjon?
- Norge har et betydelig potensial og kompetanse innenfor energisektoren. På det området kunne man bidra, blant annet innenfor leteboring og produksjon. Samtidig ønsker vi all hjelp vi kan få til å bistå oss med vårt program for å bekjempe fattigdom. Kvinner, utdanning og helse er noen stikkord.

Politikk? Nei takk. - Regjeringen har engasjert seg sterkt i kampen mot korrupsjon. Hvordan vil du karakterisere resultatene så langt?
- Resultatene så langt har vært svært bra. Kampanjen har bevist at ingen kan føle seg immune mot å bli gransket og stilt til ansvar for sine handlinger. Vi har iverksatt granskinger av tidligere statsministere og statsråder, folkevalgte politikere og topp-militære. Korrupsjonen var på alle nivåer. Under den sittende regjering har vi derimot ikke hatt noen skandaler eller korrupsjon. Ihvertfall har vi ikke kjennskap til det på toppnivå og på mellomnivå er det redusert. Dessuten fortsetter vi kampen like sterkt - gjennom vårt National Accountablity Bureau.
- Regjeringens øverste leder, general Pervez Musharraf, har sagt klart i fra at han selv ikke har noen fremtid som politiker etter oktober 2002. Hva med deg?
- Jeg er kun en teknokrat, som har tatt på meg en oppgave i en spesiell situasjon. Jeg er ikke politiker.

Powered by Labrador CMS