To av tre land sier nei til dødsstraff

Chenuil-Hazan var denne uka i Oslo sammen med politikere, eksperter og aktivister fra hele verden for å delta på Verdenskongressen mot dødsstraff. Han mener kampen mot dødsstraff dreier seg om hva slags type samfunn vi ønsker å ha.

– Hvorfor var kampen mot slaveri viktig? Fordi i kampen mot slaveri var alle menneskerettighetene involvert. Det er det samme med dødsstraff. Vi snakker ikke bare om noen individer og noen fanger på death row (de som sitter fengslet og venter på fullbyrdelse av dødsstraff – red. anm.) i ulike land. Vi snakker om idealer og hva slags samfunn og hva slags verden vi vil ha. Derfor er det så viktig, sier Chenuil-Hazan til Bistandsaktuelt.

• Les også: Viktige seire på skeiv slagmark

Verdenskongressen mot dødsstraff arrangeres hvert tredje år av ECPM, sammen med paraplyorganisasjonen World Coalition Against the Death Penalty. Denne gang var kongressen arrangert med støtte fra det norske Utenriksdepartementet.

– Viktig å ikke glemme

I land som for lenge siden har avskaffet dødsstraffen, er det viktig å holde fast på hvorfor man tok dette valget, mener Chenuil-Hazan. Han viser til at et land som Norge må være bevisst på å holde verdiene sine ved like:

– Ellers vil den unge generasjonen glemme hvorfor vi avskaffet dødsstraffen, og hvorfor det er viktig å ha et rettssystem basert på humanisme og ikke på grusomhet. Om vi mister det, vil også retten til å utføre tortur komme tilbake. Og hvorfor ikke retten til slaveri og kolonisering, eller apartheid? Hvorfor ikke?

ECPM opplyser at fire land avskaffet dødsstraffen i løpet av 2015, nemlig Republikken Kongo, Fiji, Madagaskar og Surinam dødsstraff. I år har Mongolia gjort det samme.

Tar steg mot avskaffelse av dødsstraff

Arrangørene av Verdenskongressen mot dødsstraff legger vekt på å ha en åpen dialog med så mange som mulig. Også regjeringsmedlemmer fra land som i dag har dødsstraff, deltar.

På konferansen i Oslo kom det uttalelser fra myndighetene i Den demokratiske republikken Kongo om at landet ønsker å fjerne dødsstraffen i en ny straffelov som er under utarbeidelse nå. Det kom også uttalelser om skritt i samme retning fra Den sentralafrikanske republikk og Malaysia.

• Les også: Barnesoldater i norsk-støttet fengsel

På minussida i det globale regnskapet kommer imidlertid at Pakistan, Jordan og Tsjad har opphevet tidligere moratorier (midlertidig stans) i bruk av dødsstraff. Begrunnelsen for dette er i alle tre land sagt å være kamp mot terror.

– Bruker terrorbekjempelse som skalkeskjul

I alle tre tilfeller er det land som hele tiden har hatt dødsstraff som en del av lovverket sitt, men som har avstått fra å gjennomføre henrettelser i en periode.

Chenuil-Hazan sier at for Pakistans del har flertallet av henrettelsene som har blitt gjennomført siden 2015 ikke vært knyttet til terrorisme, men lovbrudd som ikke har noe med terror å gjøre.

– Det betyr at de bruker terrorisme som argument for å gjenoppta henrettelser, men i realiteten er dette ikke tilfellet, sier han.

Økning i antall henrettelser

Bare 25 land utførte henrettelser i fjor. At antall land som praktiserer dødsstraff går ned, betyr ikke at antall henrettelser i verden også faller.

Tall fra Amnesty International sier at mer enn 1600 mennesker ble henrettet verden over i fjor, tilsvarende en økning på mer enn 50 prosent fra året før. Kina, der tallet på henrettelser ikke er kjent, er ikke inkludert i tallene.

• Les også: Urfolk ser nei til gruver, nå blir de bortført og drept

Holdes Kina utenfor, står tre land ­– Pakistan, Saudi-Arabia og Iran – for nærmere 90 prosent av det samlede antallet henrettelser i verden.