India og Pakistans gamle sår har fått nye følger

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Rina Sunder

Forfatter og medgründer av Det moderne India

I løpet av få augustdager har India og Pakistan markert sine nasjonaldager – 14. august i Pakistan og 15. august i India. Disse dagene er mer enn feiringer av uavhengighet.

De er uttrykk for to land som ble født av samme historiske brudd, men som i 77 år har gått hver sin vei. India har vokst til å bli en global stormakt med en stadig sterkere økonomi, mens Pakistan har kjempet med interne utfordringer, økonomiske kriser og politisk uro.

I år ble feiringene satt i skyggen av Operasjon Sindoor 2025, en militær aksjon som India beskriver som et målrettet angrep mot militante grupper med base i pakistansk-kontrollerte områder.

Ifølge indiske kilder var operasjonen et svar på et terrorangrep mot pilegrimer i Pahalgam tidligere i år, der flere sivile mistet livet. India har gjort det klart at slike handlinger ikke kan stå uimotsagt. Pakistan på sin side hevder at India brukte hendelsen som påskudd for en militær eskalering, men har møtt liten internasjonal støtte for dette narrativet.

Les også: Farlege frontar mellom atommaktene India og Pakistan

Kashmir forblir et uavsluttet kapittel

Denne typen hendelser viser hvorfor Kashmir forblir et krevende sikkerhetsspørsmål. Begge land er atommakter, men der India fremstår som en stabil, voksende stormakt med globale ambisjoner, preges Pakistan fortsatt av svak økonomi og politisk ustabilitet.

For India handler det først og fremst om å beskytte sine innbyggere og sin territorielle integritet, en posisjon som har bred støtte i det indiske samfunnet.

For å forstå dynamikken i dag må vi også se på de siste årenes utvikling. India har gjennomført betydelige endringer i Jammu og Kashmir, inkludert opphevelsen av delstatens spesielle status i 2019. Dette har skapt et nytt politisk rammeverk på bakken og gitt myndighetene større kontroll over utviklingen i regionen. 

Pakistan har i større grad lent seg på internasjonal oppmerksomhet, men med begrenset handlingsrom på grunn av sine interne utfordringer.

I en bredere global kontekst blir kontrasten enda tydeligere. India har styrket båndene sine til vestlige land gjennom Quad-samarbeidet, som er et strategisk forum mellom India, USA, Japan og Australia for å fremme sikkerhet, stabilitet og samarbeid i Indo-Stillehavsregionen.

India fremstår i dag som en nøkkelspiller i det globale maktbildet, med en økonomi som er blant verdens raskest voksende og med klare ambisjoner for grønn omstilling. 

Pakistan har videreført sitt strategiske samarbeid med Kina, særlig gjennom China–Pakistan Economic Corridor (CPEC), som er et kinesisk-finansiert infrastruktur- og investeringsprosjekt som knytter Pakistan tettere til Kina, men uten å få samme internasjonale gjennomslag eller tillit.

Les også: Her er fem grunner til at Sør-Asia er på randen av storkrig

Kampen om fortellingen

Operasjon Sindoor 2025 handler derfor ikke bare om sikkerhet, men også om kontrollen over historiefortellingen.

For India handler det om å vise handlekraft mot terrorisme og om å stå fast på retten til å beskytte sitt territorium.

For Pakistan handler det om å trekke oppmerksomhet til konflikten internasjonalt, men landets begrensede troverdighet gjør dette stadig vanskeligere.

Norges rolle

For Norge bør dette være en tydelig påminnelse om at India utgjør en strategisk nøkkelpartner – politisk, økonomisk og klimamessig.

EFTA-avtalen legger grunnlaget for økt handel og investeringer og landet er en viktig samarbeidspartner for klimainvesteringsfondet.

Med sin raske økonomiske vekst, ambisiøse klimamål og sentrale rolle i det globale maktbildet, er India av langt større strategisk betydning for Norge enn Pakistan.

Norsk politikk, næringsliv og diplomati bør derfor posisjonere seg langsiktig for å styrke dette partnerskapet, i tett dialog med indiske myndigheter og næringsaktører.

Samtidig er det viktig å erkjenne at militære tiltak alene ikke kan bringe varig stabilitet. India og Pakistan står begge overfor store interne utfordringer – fra økonomisk utvikling til klimaendringer og ressursforvaltning. Her har India vist vilje til å ta en lederrolle internasjonalt, både gjennom egne initiativer og gjennom samarbeid med partnere som Norge.

For Norge gir dette mulighet til å bidra med kompetanse, investeringer og teknologi, samtidig som vi knytter oss tettere til en av verdens mest dynamiske økonomier.

Mye står på spill

India og Pakistan har denne måneden markert sine nasjonaldager med stolthet over egen historie og identitet. 

Men dersom disse dagene også skal være en feiring av fremtidens muligheter, må begge land finne en vei ut av sirkelen av angrep og gjengjeldelse.

India har både evnen og legitimiteten til å peke ut en slik vei, og samarbeid med internasjonale partnere kan gjøre denne reisen lettere.

Operasjon Sindoor 2025 minner oss om hva som står på spill – ikke bare for Sør-Asia, men for hele verdenssamfunnet. 

For Norge er lærdommen tydelig: India er en avgjørende partner for fremtiden. Å styrke dette samarbeidet er ikke bare et valg, men en nødvendighet for å sikre politisk stabilitet, økonomisk vekst og grønn omstilling i en tid der verden er i rask endring.