– Udemokratiske land trenger utdanning
– Er det riktig å gå inn i et land som Etiopia med over 50 millioner kroner til journalistutdanning? Og har Gimlekollen den kompetanse som skal til for å lede utdanningen?
- Ja, utviklingen i Etiopia er betenkelig, men det innebærer også at behovet er stort for en presse som kan holde øye med hva myndighetene driver med. Gimlekollen har etter min mening høy kompetanse, og sammen med for eksempel krefter fra stiftelsen Arkivet kan den medvirke til å utvikle et godt faglig miljø, sier redaktør i Agderposten, Stein Gauslaa.
- Jeg kjenner ikke utviklingen i Etiopia godt nok til å kunne svare på det, men generelt kan det sies at det nettopp er land med udemokratiske regimer som virkelig trenger slike utdanningstilbud, som trenger å bli tilført kunnskap om ytringsfrihet, informasjonsfrihet og uavhengig journalistikk. Men det må gjøres med varsomhet og kritisk sans - hvem får disse pengene, og hva blir de brukt til? Gimlekollen vet jeg sitter på betydelig kompetanse, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.
90 prosent uten tilgang til media
Etiopias befolkning nærmer seg raskt 70 millioner mennesker. Anslagsvis 10 prosent av disse har regelmessig tilgang til media, først og fremst radio. TV når flere større byer, mens aviser nesten bare er tilgjengelig i Addis Abeba. Sendinger fra statskringkastningen, Radio Etiopia, dekker 80 prosent av landarealet. Etiopia har 83 ulike språk. Det er regelmessige radiosendinger på åtte av disse. Det meste er på amharisk. Regelmessig kommer det ut nitti ulike aviser og tjuetalls magasiner i Etiopia. Ni av ti aviser er privat eid. Opplagene er små, oftest bare noen få tusen. De største opplagene finnes vanligvis hos den statlige pressa. En alminnelig lønn for en erfaren journalist i statlig media er 1500 til 2000 birr per måned. I de uavhengige avisene er lønningene ofte bare halvparten. 1 birr svarer omtrent til 1 krone.
