Urban bistand, nei takk!

Det er ingen tvil om at det er en skjevhet til fordel for bybefolkningen og det urbane i de fleste utviklingslands utviklingsprogrammer. Samtidig ser vi at bi- og multilaterale bistandsgivere har redusert sin interesse for jordbruk og landsbygdsutvikling de siste årene. Det har vært mange konkurrerende interesser og formål i bistanden - som aids, demokratiutvikling, forvaltningsreformer og infrastruktur i byene, sier Thompson.

Tre fronter. Kampen for økt interesse for jordbruk og landsbygdsutvikling fører han på minst tre fronter - overfor regjeringer i utviklingsland, overfor andre bistandsgivere og internt i Verdensbanken. Han innrømmer gjerne at hjemmefronten er av de tøffeste, og at det er langt fram før han får gjennomslag for sine egne prioriteringer i Banken. I fjor gikk bare 10 prosent av Verdensbankens utlån til jordbruk og landsbygdsutvikling.
Men etter hvert som Bankens president James Wolfensohn har prøvd endre dens fokus i retning fattigdomsbekjempelse, mener han å vinne økende støtte internt for landsbygdas problemer.
Ifølge Thompson bruker Verdensbanken idag mer og mer innsats på å være landsbygdas forsvarsadvokat overfor finansdepartementene i utviklingsland og regjeringer i industriland

Høye skatter. - Den prispolitikken som føres i mange utviklingsland er illustrerende for skjevhetene. Mens bønder i Nord-Amerika og Vest-Europa mottar subsidier, opplever fattige bønder i mange lavinntektsland at de må betale høye skatter som subsidierer forbruket til de rike i byene. Bybefolkningens fordeler blir enda tydeligere når man ser på investeringer i utdanning, helse og infrastruktur, sier Thompson.

Fra land til by. I takt med minkende interesse for landsbygda har det skjedd en jevn folkeforflytning i en rekke land - fra landsbygda og inn til byene. Dette skaper enorme problemer i mange land.
- Migrasjonen fra landsbygda til byene har sine røtter i et håp om høyere inntekt og mer velferdsgoder til familiene. Land som ikke klarer å forbedre inntektsnivået på landsbygda må regne med ytterligere migrasjon til byene. Vanligvis vil innflyttingen skje i et høyere tempo enn hva arbeidsmarkedet i byene klarer å absorbere. Dermed øker også sannsynligheten for mer fattigdom og høyere kriminalitet i byene, sier Thompson.

Verdiskaping. Løsningen mener han ligger i en omfattende og systematisk satsing på et differensiert verdiskaping på landsbygda - som et supplement til satsing på jordbruket.
- Intet land i verden har klart å bekjempe fattigdom på landsbygda bare gjennom å satse på gårdsdrift. De land som har gjort betydelige framskritt på området har fått det til gjennom å skape jobb-alternativer utenfor bondegården, sier Thompson og nevner Japan som ett eksempel.
Han mener at hovedmulighetene ligger i arbeidsintensive sektorer.
Parallelt med jobb-skapingen mener han det er viktig å satse på en omfattende organisering av bøndene. Erfaring viser at sterke bonde- og landsbygdsorganisasjoner er den beste garantien for at politikere og myndigheter tar distriktenes interesser på alvor, fastholder verdensbank-direktøren.

Mer forskning. Hans andre hovedbudskap overfor vestlige regjeringer er å bidra til økt satsing på forskning for en mer effektiv matvareproduksjon.
Thompson viser samtidig til en sannsynlig inntektsvekst på 50 prosent, noe som trolig vil føre til en tilsvarende vekst i matkonsum.
- Kombinasjonen av befolkningsvekst og inntektsvekst vil gi omlag 100 prosent vekst i verdens mat-etterspørsel innen 2060. Å øke jordbruksarealet i særlig grad er vanskelig. Dermed står vi i hovedsak tilbake med muligheten av å øke effektiviteten innen produksjonen. Her ligger det en voldsom utfordring for verdens forskere, sier han.