Vannkraft og bistand
NORCONSULTS Erik Helland-Hansen imøtegår min kritikk av NORADs ensidige vannkraftsatsing. Jeg kritiserte den som korrupsjonsdrivende og dyr med overskridelser på i snitt 56 prosent.
Kritikken var rettet mot Utviklingsministeren for manglende helhetstenkning: Styres bistanden av norske økonomiske interesser? NVEs Timor-rapport jan. 2003 s. 24 (Adeler, Jensen, Ween) viser at de kommersielle vannkraftinteressene er pådrivere: Timors myndigheter henvendelse til norske myndigheter om vannkraftassistanse (brev 19.10.01.): «The request was initiated based on an initiative from a Norwegian commercial company». Hansen hevder at «miljømessige ulemper» blir «foreslått minimalisert allerede i planleggingen». «I …analyser av vannkraftprosjekter skal potensialet for å utnytte desentraliserte og alternative energikilder også vurderes». Men: Jeg har lest både NVE- og ADB-rapportene om Timor; vannkraften fremheves som fortreffelig og data om sol og vind er feil. Sammenligningsbildet blir vridd. Alternativene «Other energy sources» tilgodesees med bare en halv side i den 47 siders rapporten.
FAKTUM ER: Solstrøm (USD 4.000/ kW installert effekt - reduseres 5 prosent per år til USD 2.000/kW i 2013) og vindkraft (under USD 3.000/ kW) konkurrerer nå med vannkraft (USD 3.000/kW pluss overskridelser 56 prosent) og dieselgeneratorer (USD 3.800/kW). Sol og vind er lokale kilder, overføringen blir kort. Vannkraft er nedbørsårbar, klimaendringer gjør den ustabil. Fjerner man skjulte subsidier (NORAD-gaver) og plusser på miljøkostnader, er vannkraft og dieselaggregat allerede i dag dyrere enn sol og vind!
Praksisen med at vannkraftinteressenter utreder konkurrerende energikilders muligheter må stanses. Norconsult og NVE har gjort seg selv inhabile. Vurderinger fra kompetente og oppdaterte fagmiljøer må innhentes. Hansen hevder at bare en liten dam på «50 meter høyde» vurderes på Timor. NVEs «Mission report January 2003» viser noe annet: Hele Timors kommersielle energikapasitet er i dag 25 MW. NVE peker på utbygginger på 2.5 ganger dette - 60 MW! (I Norge utgjør vannkraften 50 prosent av energikapasiteten og vi betrakter oss som for avhengige av én kilde!)
UD/NORAD bruker i festtalene ord som ny fornybar energi (sol, vind) og bærekraftig utvikling. I praksis er disse kilder neglisjert. FIVH-rapporten 2/2003 «Ustø kurs. Norsk bistand og nye fornybare energikilder», dokumenterer forskjellsbehandlingen. Jeg har selv vært involvert i prosjekter hvor søknader om solenergiprosjekter blir forlagt i nesten et år helt i toppen av pyramiden i NORAD/ UD/BD. Etter purringer lyder avslaget: «forlagt ved en inkurie» eller «en inkurie mellom UD og Norad». Vi har derfor gitt opp å få finansiert slike prosjekter i Oslo, men får gjennomslag i Brussel. EU er opptatt av energibredden. Til slutt: NORAD har nå opplyst hovedstaden Dili ved hjelp av bistand (gave), 15 millioner kroners diesel- og naturgassgeneratorer. Driftsutgiftene for dieselgeneratorer i Dili sluker 17 % av nasjonalbudsjettet. De er i ferd med å omgjøre deler av Dili til et støyhelvete. Er dette bærekraftig?
Er det slik bistand Utviklingsministeren vil bli forbundet med? Vannkraft kan være en viktig fornybar energikilde i u-land, men når 96 prosent av norsk energibistand i 1999/2000 gikk til vannkraft, går det på bekostning av nye fornybare energikilder. Ville det ikke vært bedre med en mer balansert pakkeløsning med litt vannkraft, pluss sol og vind og innenfor samme totalpris eller rimeligere?
Harald N. Røstvik er sivilarkitekt.
