– Zambia mangler styring
Den zambiske opposisjonslederen Hakainde Hichilema kan bli Zambias neste president. Han lover velgerne ny kurs. – Mine politiske forbilder er ledere som styrer slik at folket deres får det bedre, framfor å berike seg selv.
LIV RØHNEBÆK BJERGENE
Hakainde Hichilema overtok som leder for Zambias United Party for National Development (UPND) for ett år siden. Forretningsmannen, med utdannelse fra Zambia og Storbritannia, mener det er unødvendig at to tredeler av hans landsmenn lever for under én dollar om dagen.
- Jeg er flau. Zambia er et så rikt og fruktbart land. Det er et paradoks at vi har et rikt land fra naturens side og samtidig en befolkning som lever i dyp fattigdom. Løsningen er politisk styring, sier Hichilema.
Trenger paradigmeskifte. Den zambiske politikeren mener det trengs et paradigmeskifte i afrikanske politikk. Og han håper at det neste presidentvalget i 2011 vil bringe en ny generasjon med ledere inn i zambisk politikk.
- De to foregående generasjonene med politiske ledere var riktige for sin tid. Den første generasjonen ga oss frihet og selvstendighet fra koloniherrene, den andre generasjonen flerpartistyre, sier Hichilema.
Men samtidig som han anerkjenner det tidligere politiske ledere har oppnådd, er han opptatt av at dagens politikere må lære av deres feil.
- Nå trengs det ledere som kan skape økonomisk og sosial utvikling - ledere som kan tjene folket ved å skape arbeidsplasser, sørge for rent drikkevann, bolig, helse og utdanning. Vi må ha ledere som tåler å bli motsagt uten å bli diktatoriske, og vi må få slutt på korrupsjon - også når det skjer blant våre partifeller, mener opposisjonslederen, som i fjorårets valg oppnådde 26 prosent av stemmene. Da hadde han overtatt ledervervet halvannen måned før valget fordi partiets tidligere leder døde brått.
Ta ansvar! Den frittalende politikeren mener at afrikanske ledere i altfor stor grad gir fortiden skylden for mangelen på utvikling.
- Kolonitiden og dens konsekvenser må ikke bli et skalkeskjul for ikke selv å ta tak i utfordringene. Vi afrikanere må selv ta ansvaret for å utvikle landet vårt. Da må vi ha en politisk ledelse basert på kunnskap og respekt for godt styresett, sier Hichilema.
Han mener at hans generasjons ledere er bedre skolert enn forgjengerne. Hichilema forteller selv om hvordan han kommer fra en landsby sør i Zambia, har utdannet seg i Zambia og Storbritannia og nå er en vellykket forretningsmann med blant annet 22 styreverv nasjonalt og internasjonalt.
- Med utdanning er alt mulig, sier han.
Lov og orden. Får han makten, lover Hichilema å skape flere arbeidsplasser - et løfte han ikke har vært den første til å love fattige zambiere i kampen om presidentembetet.
- Jeg vil ta tak i gruveindustrien og sørge for at den lukrative driften i større grad kommer Zambia til gode ved at dagens latterlig lave skatter på gruveinntektene økes. Her har zambiske myndigheter feilet og ikke vist lederskap. Dagens gruver er dessuten på internasjonale hender. Jeg vil gi zambiere mulighet til å drive og arbeide i minene, sier Hichilema.
Han forteller at han videre vil ha på plass en ny konstitusjon, hvor dagens rettsvesen må styrkes og gjøres mer uavhengig.
- De tidligere lederne har feilet, blant annet på grunn av et dårlig lovverk og en dårlig konstitusjon. I Zambia har vi ingen lov som sier at alle skal få dekket grunnleggende rettigheter som utdanning, helse og tak over hodet. En slik rett må være lovpålagt. Tusenårsmålene, som baseres på grunnleggende rettigheter, må inn i konstitusjonen. Da plikter politiske ledere å utjevne forskjeller og å dekke grunnleggende behov som offentlig helse og utdanning, sier Hichilema engasjert.
Høye idealer. Ledere som viser politisk mot, som utgjør en forskjell for folket de er valgt til å styre, som ikke er grådige eller despotiske, som investerer i helse og utdanning og skaper økonomisk utvikling og framgang for landet - det er ledere som Hitchilema ser opp til.
- Ledere som klarer dette, det er mine politiske idealer, sier han - og tar i bruk så å si samtlige av bistandsgivernes honnørord.
- Hvis du blir president, vil du velge regjeringskollegaer ut fra kompetanse og ikke fordi de er venner som føler at de «fortjener» en høy stilling?
- Får jeg makten vil jeg velge regjeringskollegaer basert på kunnskap og erfaring, og ikke bli en del av nepotistisk kultur. Men samtidig er det heller ingen ulempe å være venner.