– Hormuz-blokaden kan utløse matkatastrofe verre enn under covid

– Det er enda høyere risiko nå enn det var i 2022. Dersom blokaden vedvarer og sammenfaller med værfenomenet El Niño, kan det skape en perfekt storm og skape forstyrrelser i det økonomiske systemet på linje med eller til og med verre enn hva vi så under covid-krisen, sier Torero til Panorama. 

Både ulike FN-organer og gjødselprodusenter som Yara, har lenge advart om konsekvensene Iran-krigen kan få for global matproduksjon.

Ingen løsning er imidlertid funnet, og situasjonen er nå prekær, ifølge FAO:

– Når avlingene påvirkes fører det til høyere matpriser og inflasjon i mathandelen. Det er uunngåelig, understreker Torero.

Torero forklarer at vi kan forvente oss en skarp økning i gjødsel- og energipriser som en umiddelbar konsekvens av blokaden. For mens prisene holdt seg relativt stabile i mars, vil det endre seg i april og mai. En slik prisøkning vil i sin tur påvirke avlinger senere i 2026 og i 2027.

Hvete, mais og ris mest utsatt

Torero sier imidlertid at ikke alle matvarer vil påvirkes på samme måte. Mest utsatt er grunnleggende produkter som hvete, mais og ris, fordi disse er mest avhengige av nitrogenbasert gjødsel.

Prisen og tilgjengeligheten på slik gjødsel er direkte påvirket av blokaden av Hormuz-stredet.

Torero legger til at energimangelen også skaper et dilemma for mange jordbrukere, som kan bli fristet til å bruke mais, sukker og oljefrø-avlinger til produksjon av biodrivstoff i stedet for til mat.

– Det fører til en konkurranse mellom mat og drivstoff, og legge enda mer press på global mattilførsel, sier han.

Torero oppfordret til en gjennomgang av reglene for produksjon av biodrivstoff for å hindre at jordbrukere prioriterer energiproduksjon i stedet for matproduksjon.

– Det er en luksus vi ikke kan ta oss råd til nå, understreker han.

Menneskeskapt problem

Torero understreker at den nåværende situasjonen er et menneskeskapt, geopolitisk problem, og ikke en naturkatastrofe.

– Det gjør at vi må gripe inn politisk for å unngå at situasjonen utvikler seg til en matkatastrofe, sier han.

For å vite hvor man bør gripe inn først, har FAO utviklet en prioriteringsliste basert på plantesesonger i jordbruket i ulike land.

– De mest utsatte landene er fattige land som allerede har startet plantesesongen, sier Torero, og nevner spesielt Bangladesh, India, Pakistan og Sri Lanka i Sør-Asia, Sudan, Kenya og Somalia i Øst-Afrika og Tyrkia og Jordan i Midtøsten.

Ifølge Torero må man nå vurdere å bruke finansielle mekanismer for å bistå disse landene, inkludert Det internasjonale pengefondets betalingsbalanse-mekanisme og såkalte «Food Shock Window».

– Det vil gjøre det mulig for disse landene å kjøpe gjødsel umiddelbart, sier han.

Viktig å nå jordbrukere nå

Torero understreker at det er viktig at hjelpen når jordbrukere før de går konkurs.

– Dersom jordbrukere mister kjøpekraft nå, kommer vi til å merke konsekvensene i global mattilførsel i flere år fremover, forklarer han.

I tillegg sier Torero at det er viktig at regjeringer motstår fristelsen til å innføre eksportforbud på energi og gjødsel.

– Vi vet fra tidligere kriser at slike forbud, som er ment å beskytte interne markeder, bidrar til å forverre situasjonen internasjonalt, og til å drive matprisene enda høyere opp, sier han.

Prioritere sosiale sikkerhetsmekanismer

Torero sier at det også er viktig å beskytte spesielt utsatte befolkningsgrupper.

Han viser blant annet til et prosjekt i Liberia som er støttet av Verdensbanken, der slike sosiale sikkerhetsmekanismer kobles til en overvåking av mattilgangen i spesielt utsatte familier.

– Sosiale assistanse kan på den måten trigges automatisk av at mattilgangen trues, forklarer han.