Vil Trump styre valgene i Latin-Amerika i 2026?

Benedicte Bull Benedicte Bull Benedicte Bull Professor ved Senter for utvikling og miljø (UiO) og Latin-Amerika-ekspert

Professor ved Senter for utvikling og miljø (UiO) og Latin-Amerika-ekspert

Dette er en kronikk. Meninger i teksten er skribentens egne.

Fjoråret bragte høyreorienterte presidenter til makta i Bolivia, Ecuador, Honduras og Chile – i de tre siste tilfellene var det tydelige Trump-sympatisører og allierte som tok over presidentstolene: Daniel Noboa i Ecuador, Nasry Asfura i Honduras og José Antonio Kast i Chile.

Trump blandet seg mest direkte inn i valget i Honduras. Han la hele sin politiske tyngde bak Nasry Asfura, og truet med å kutte bistand til Honduras om folk ikke stemte på ham. Samtidig benådet han Asfuras partifelle, Juan Orlando Hernández, som sonte en 40-årsdom for narkotikasmugling og hvitvasking i USA.

Det andre valget han blandet seg inn i, var mellomvalget i Argentina. Populariteten til den ultra-liberale Trump-yndlingen Javier Milei var dalende før valget på nasjonalforsamling i oktober 2025. Han sto i fare for å miste mye av sitt politiske spillerom med et svakt mellomvalg. Da bladde Trump opp 20 milliarder dollar for å styrke pesoen og hindre økonomisk krise, men sa tydelig at han «ikke ville kaste bort tida på det» om ikke argentinerne støttet opp om Milei.

Trump blandet seg ikke direkte inn i valgene i Ecuador og Chile, men «Trump-effekten» antas likevel å ha vært betydelig. De seirende presidentkandidatene, henholdsvis Noboa og Kast, vant på løfter om å konfrontere kriminelle og migranter med militære virkemidler. 

Løftene fikk troverdighet med Trump sin velsignelse, samtidig som støtten fra Trump sikrer militær bistand for å bekjempe organisert kriminalitet.

Og Trump er fullstendig klar over hva hans tilslutning kan bety for politikere i Latin-Amerika: På et møte i Trumps nye, regionale sikkerhetsinitiativ – Amerikas Skjold, antydet han at han burde ta betalt for å stille seg bak en kandidat.

Høyrevinden fortsetter i 2026

Så langt i 2026 har denne trenden fortsatt: Trumps kandidater har vunnet frem, men ikke så mye på grunn av direkte innblanding, som fordi en av hans viktigste agendaer i Latin-Amerika – å knuse det han kaller «narkoterrorisme» – vinner gjenklang hos folk som er stadig mer påvirket av, og bekymret for, organisert kriminalitet.

Det er hovedgrunnen til at Costa Rica valgte stabssjefen til den forrige presidenten, høyrepopulisten Rodrígo Cháves, Laura Fernández, i presidentvalget i februar. Cháves har sittet ved makten i fire år og både ført en hardere politikk mot kriminelle og mot demokratiske institusjoner og opposisjon. 

Likevel hadde Costa Rica, som lenge var en fredelig oase i Mellom-Amerika, ti ganger så mange drap som nabolandet El Salvador. 

Derfor er El Salvadors president, Nayib Bukele, det store forbildet for mange ledere i regionen: Han har skapt «modellen» med å knuse kriminelle gjenger ved å etablere konsentrasjonsleirliknende «terroristfengsel», fengsle titusenvis uten lov og dom, og angripe både presse, rettsvesen og demokratisk opposisjon. Fernández lover å følge ham i å lage høysikkerhetsfengsler og styre ved unntakstilstand.

Det er ennå uklart hva som kommer ut av valget i Peru, avholdt søndag 12. april. At ytre høyre-kandidaten, Keiko Fujimori, vil gå videre til andre valgomgang er klart. Hun er datter av Perus tidligere president Alberto Fujimori, som stod for massive menneskerettighetsbrudd og et «selv-kupp».

Men på grunn av et endeløst rot i valgorganiseringen og opptellingen vet vi ennå ikke hvem hun kommer til å møte i andre valgomgang. Det var 35 kandidater og trangt i ytre høyre-felt, med en rekke kandidater som både lovpriste Bukele og Trump. En av de to som kjemper om å komme til andre valgomgang, tidligere ordfører i Lima, Rafael López Aliaga, har ikke lagt skjul på sin beundring for Trump, og lovet «krig» mot kriminelle.

Så langt har vi ikke sett innblanding fra Trump i valget, men vi kan få se det i andre omgang. Venstreorientert Ricardo Sánchez kan vinne kampen om en plass i andre valgomgang mot López Aliaga, og da kan alt skje. USA har uttrykt sterk misnøye med Perus tette bånd til Kina, og særlig med Kinas bygging av giganthavna Chancay. Den åpnet som i forfjor og vil binde Latin-Amerika enda tettere til sin nærmeste handelspartner i øst. Så langt har USA svart med å true med straffetoll, og utvide sin marinebase.

Men Peru har rigget politikken sin på en så håpløs måte at uansett hvem som vinner, så kan vedkommende risikere en kort karriere. 

Det har vært ni presidenter i Peru de siste ti årene. Det er kongressen som styrer showet. I mangel av politiske partier, består den av representanter som stort sett ivaretar interessene til seg og sine, ofte korrupte og kriminelle, støttespillere. I år får også Peru et senat med betydelig makt, som vil kunne skape enda mer kaos. 

Trump kan fort trekke slutningen at det egentlig ikke er så viktig hvem som vinner.

Et skjebnevalg for Norges miljø- og fredsagenda

Det vil han garantert ikke tenke om valget i Colombia 31. mai. Venstreorienterte Iván Cepeda ligger an til å få flest stemmer i første valgomgang. Han er alliert med sittende president Gustavo Petro, men samtidig en ganske annen karakter. Han vil likevel vinne på at Petro har fått et oppsving i populariteten de siste månedene. Det er blant annet en konsekvens av at forholdet til Trump er forbedret etter et hjertelig møte i Det hvite hus.

Petro og Trump har tidligere utvekslet fornærmelser i sosiale medier, men Petro kunne gå ut fra kontoret med et flott diplom med «Gustavo, A great honor. I love Colombia, Donald Trump» etter et imponerende forarbeid fra colombianske diplomater.

Det var sannsynligvis ikke den colombianske høyresida særlig glad for. Den har nok gamblet på å få drahjelp fra Petros manglende impulskontroll og dårlige håndtering av Trump. Den er i tillegg splittet: Paloma Valencia er kandidaten fra den tradisjonelle høyresida, og uttalt tilhenger av Álvaro Uribe, den ultrakonservative tidligere presidenten som fremdeles ligger som en skygge over colombiansk politikk. Hun er på mange måter en politisk lettvekter, og hun har også fått konkurranse av høyrepopulisten Abelardo de la Espriella. Han har en bakgrunn som advokaten til en av Nicolás Maduro sine hjelpere, men kaller seg selv «Tigeren» og driver en kampanje tungt inspirert av Trump og den globale ytre høyresida.

Likevel kan Iván Cepeda få tøff konkurranse i en sannsynlig andre valgomgang der han vil møte et mer forent høyre-lag. Og trusler fra Trump kan bli tungen på vektskålen, om det dreier seg om sanksjoner, toll, visumnekt eller bistandskutt bli avgjørende. Og Trump har mange kort på hånden når det gjelder Colombia. Sittende president Gustavo Petro, hans ekskone, sønn og tidligere utenriksminister er alle underlagt sanksjoner fra USA.

Men om valget i Colombia er viktig – ikke minst for Norge og vårt miljø- og fredsengasjement – så er det valget i Brasil som får omverdenen til å skjelve.

Det viktigste valget i år

I dagens geopolitiske kontekst er Brasil under Lula blitt et demokratisk halmstrå blant fremvoksende stormakter, ikke minst for EU. 

Lula kjemper hardt for multilateralt samarbeid, klima og fattigdomsbekjempelse, og har flere ganger stått tydelig opp imot Trump. 

Det skjedde ikke minst da Trump truet med straffetoll om han lot sitt eget rettsapparat få jobbe i fred med tiltalen mot tidligere president Jair Bolsonaro for kuppforsøket 8. januar 2023. Men Bolsonaro-familien har etablert tette bånd til både Trump, MAGA og hele det globale ytre høyre. 

Vi må regne med at støtten fra Trump-leiren til Bolsonaro-klanen blir massiv før valget i oktober. Siden Jair nå sitter fengslet, er det sønnen Flavio som stiller, og på meningsmålingene ligger han nå likt med Lula.

Men det er også et annet valg i høst: mellomvalget i USA. Trumps støtte blant latino velgere i USA har falt som en stein: 62 prosent av latino velgerne er nå misfornøyde med Trump, først og fremst på grunn av økonomien. Kanskje må Trump bruke mer energi på å overbevise sine egne velgere enn å påvirke andres?