Ytterligere 49 millioner risikerer akutt usikker mattilgang
Årets El Niño kan bli den kraftigste på flere tiår og få store konsekvenser for matsikkerheten i verden, ifølge en ny rapport fra Verdens matvareprogram.
Værfenomenet El Niño påvirker nedbørsmønstre, temperaturer, tørke og oversvømmelser i flere deler av verden, og har flere ganger tidligere ført til økt hungersnød i utsatte områder.
Siden årets versjon er så kraftig, kan også konsekvensene bli fatale: I henhold til WFP-rapporten risikerer så mange som 49 millioner flere mennesker å oppleve akutt usikker mattilgang innen utgangen av 2027, på grunn av El Niño.
Det er 22 prosent opp fra tidligere prognoser.
Jean-Martin Bauer, direktør for WFP matsikkerhet og ernæringsforskning, understreker at værfenomenet er svært skiftende og vanskelig å forutse.
– Likevel er det svært sannsynlig at årets El Niño vil bli spesielt kraftig, sa Bauer på en pressebrifing i forbindelse med lanseringen av rapporten.
Størst økning i Sør-Amerika, Karibia og det Sørlige Afrika
Den største økningen i antallet mennesker som risikerer akutt usikker mattilgang, er ventet i Sør-Amerika og Karibia samt i det sørlige Afrika. Begge steder kan ytterligere 12,2 millioner mennesker oppleve akutt matusikkerhet de neste månedene på grunn av endrede værforhold.
Den største relative økningen er forventet i Sentral-Amerika, der 83,1 prosent flere mennesker enn først antatt, kan oppleve akutt matusikkerhet som følge av El Niño.
Det østlige Afrika og Sør og Sørøst-Asia er andre områder hvor værfenomenet forventes å få betydelig effekt på matsikkerheten.
– Akkurat når de verste konsekvensene vil inntreffe, er vanskelig å si. Det er en veldig kompleks kalender som er forskjellig fra region til region, sa Bauer, som forklarer at en utstrakt tørke i perioden oktober til mars, først vil få konsekvenser for matsikkerheten flere måneder etterpå.
– Den mest kritiske perioden vil antakelig komme i oktober, november og desember, legger han til.
Datatørke
Bauer forklarer at det er svært viktig med god datainnsamling for å måle utviklingen av værfenomenet i ulike regioner. Han er bekymret for at FNs kapasitet til å foreta grund datainnsamling, er svekket på grunn av manglende finansiering.
– Vi står midt inne i en "datatørke", det kan påvirke vår evne til å skaffe oss et solid datagrunnlag, sier han, og viser til at fra over én million individuelle svar på spørreundersøkelser i 2024, var det samme tallet i 2025, 800 000.
– Nedgangen har fortsatt i 2026, sier Bauer.
Begrense negative effekter
Richard Choularton, direktør for WFPs avdeling for klima og motstandsdyktighet, sier at WFP tar grep allerede nå for å begrense de negative effektene av El Niño på matsikkerheten.
– Vi har skalert opp preventive programmer, for eksempel kontantutdelinger til familier og forsikringsprosjekter i de mest utsatte områdene. Det gjør det mulig for mennesker å beskytte seg bedre, og det er en langt mer kostnadseffektiv måte å begrense de negative effektene på, enn å gi hjelp i etterkant, sier Choularton.
Choularton understreker at WFP arbeider tett sammen med Verdens landbruksorganisasjon (FAO) og andre FN-organisasjoner.
Blant annet har FAO og WFP utsted en felles oppfordring til giverland om å støtte prevensjonsarbeidet for å minske effektene av El Niño.