Går mot migrantsentre i tredjeland for EU

Etter migrantkrisen i den spanske byen Ceuta, der mer enn 60 000 mennesker forsøkte å ta seg inn i Spania, har Italia på nytt fremmet forslag i EU om å opprette migrantsentre i tredjeland, slik Italia har gjort i Albania.

Uganda, Rwanda og Ghana er i europeiske og italienske medier nevnt som mulige vertsland for slike sentre.

Det er ikke første gang dette forslaget legges frem. I slutten av juni sente 20 europeiske statsledere, inkludert danske Mette Frederiksen og svenske Ulf Kristensson, et brev til europeiske institusjoner og ba om å få fortgang i planene om å finne gå videre med planene om "løsninger i tredjeland" så raskt som mulig. De italienske migrantsentrene i Albania er holdt frem som modell for en eventuell felleseuropeisk løsning. 

Italia har opprettet to migrantsentre i Albania. Disse sentrene, som har vært preget av mye juridisk kontrovers, drives av italienske myndigheter og under italiensk jurisdiksjon. 

Storbritannia har tidligere forsøkt å opprette asylmottakssentre i Rwanda. Disse sentrene var ment å operere under rwandesisk jurisdiksjon og administrasjon. Dette forslaget ble imidlertid erklært ulovlig av britisk høyesterett.

Ser på muligheten for nordisk samarbeid

Den norske regjeringen åpnet kort tid før jul for å forhandle om slike løsninger på europeisk nivå og justisminister Astri Aas Hansen (Ap) bekrefter at også den norske regjeringen nå ser på nye løsninger innenfor rammene av grunnloven, menneskerettighetene og folkeretten for å sikre et kontrollert og velfungerende asyl- og innvandringssystem. 

Hun sier at Norge har påtatt seg å lede et nordisk samarbeid for å utrede muligheten for retursenter, asylsenter eller andre ordninger i trygge tredjeland. 

– For Ap-regjeringen er det viktig at Norge tar en aktiv rolle i det europeiske migrasjonssamarbeidet, også om nye løsninger og tiltak som kan sikre en mer bærekraftig innvandring til Europa, sier Aas Hansen.

Ifølge Aas Hansen er det ennå for tidlig å si noe om hvordan en slik modell vil se ut, både når det gjelder organisering og hvilke trygge tredjeland som er aktuelle.

– Tiltak på innvandringsfeltet må være i tråd med Grunnloven og menneskerettighetene, men det finnes handlingsrom for å utvikle nye løsninger, understreker uhn.

Fremskrittspartiet er det partiet i Norge som i lengst tid har vært tilhenger av migrasjonssentre i tredjeland. Innvandringspolitisk talsmann i FrP, Erlend Wiborg, sier at Norge aktivt bør søke å delta i et slikt samarbeid, dersom flere europeiske land går inn for det.

For så vidt gjelder hvordan slike sentre skal administreres og under hvilken jurisdiksjon, sier Wiborg sier at FrP ikke har bundet seg til noen spesiell modell. 

– Det viktigste for oss er at ordningen fungerer effektivt, sier Wiborg.

Wiborg medgår at det er stor forskjell på asylmottak i trygge tredjeland og retursentre i trygge tredjeland.

– FrP er tilhenger av begge deler, sier han. 

Problematisk italiensk-albansk modell

De europeiske landene ser ut til å ville bruke de italienske sentrene i Albania som modell, men ifølge professor i strafferett ved Universitetet i Brescia og ekspert på migrasjonsspørsmål, Luca Masera, er det en rekke juridiske og praktiske problemer knyttet til den såkalte italiensk-albanesiske modellen.

– I utgangspunktet var hensikten å overføre asylsøkere til disse sentrene mens de ventet på å få behandlet asylsøknaden sin, men den idéen ble avvist av Europadomstolen sier Masera.

Etter det opprinnelige forslaget om asylmottak ble forkastet av domstolen, begynte Italia imidlertid å bruke sentrene i Albania som retursentre, der migranter som har fått avslag på søknaden om opphold, venter på å bli returnert til hjemlandet. 

Svært kostbart

Også denne modellen har imidlertid store juridiske og praktiske hull, ifølge Masera. 

– Ved siden av de juridiske problemene, er dette en veldig upraktisk og ekstremt kostbar løsning. De få migrantene som er sendt tilbake, er faktisk sendt tilbake fra Italia, noe som betyr at de først er blitt fraktet til fra Italia til Albania, også tilbake til Italia for å repatrieres, sier Masera. 

Seniorforsker Matteo Villa ved forskningsinstittet ISPI (Istituto per gli Studi di Politica Internazionale) i Milano, påpeker at det koster ca. 100 euro om dagen å holde en migrant på et retursenter i Italia, er den samme kostnaden rundt 1000 euro om dagen for retursentrene i Albania.

Villa påpeker videre at det store problemet med såkalte retursentre, er at det er svært vanskelig å returnere migranter til deres opprinnelige land. 

– I året som gikk er bare har totalt 620 migranter blitt fraktet til Albania. Av disse er bare 83 faktisk sendt tilbake til hjemlandet, resten er fraktet tilbake til Italia, sier han, sier han. 

 – Det store problemet er at det hjemsendelser er veldig vanskelig å få til, legger han til.

Villa kaller det europeiske forslaget et propagandaforslag som ikke vil løse noen problemer. 

– Den italienske erfaringen med sentrene i Albania viser at det er veldig langt mellom fantasi og virkelighet, sier han.