Den dødeligste måneden for sivile siden 2022 – nå tvangsevakueres barnefamilier fra østfronten

De siste ukene har russiske angrep rammet helt vanlige ukrainer ekstremt hardt.

Ifølge en fersk rapport fra FNs organisasjon for humanitær koordinering (OCHA), har missil- og droneangrep truffet boligområder, energiinfrastruktur og landbruksområder – og ført til en markant økning i antall drepte og skadde sivile.

«Nesten halvparten av de drepte sivile de siste tre månedene har skjedd langt fra fronten. Ikke noe sted i Ukraina er trygt nå», heter det fra FN-organisasjonen.

Og angrepene fortsetter med uforminsket styrke inn i August. Seks personer ble drept og svært mange skadet i nye russiske angrep flere steder i Ukraina natt til torsdag.

Ingen av missilene ble skutt ned

Men de nedslående nyhetene fra nattens angrep har altså blitt en del av hverdagen i Ukraina denne sommeren, og kommer dagen etter at landets myndigheter meldte at minst 17 sivile mistet livet, og flere titalls ble skadet, i et missilangrep natt til i går.

Da sendte Russland 115 droner og 28 missiler mot den ukrainske hovedstaden. Og ingen av de 28 russiske missilene ble skutt ned. President Volodymyr Zelenskyj var raskt ute for å påpeke at Ukraina nå mangler evne til å forsvare seg mot ballistiske missiler.

– Avskjæringsraketter kunne reddet liv, skrev presidenten sosiale medier.

Ukraina har nå ingen luftvernraketter igjen til sine amerikanskproduserte Patriot-systemer, ifølge presidenten. Da Zelenskyj besøkte USAs president Donald Trump i slutten av juli, diskuterte de blant annet tillatelser til å produsere missilene i Ukraina.

Men så langt har ikke samtalen ført til økt kapasitet, og det kan ta lang tid før en formell godkjenning, og ikke minst produksjon av patriot-raketter i Ukraina vil gi økt slagkraft.

Ny offensiv mot Kramatorsk

Det er nettopp denne mangelen på ballistiske missiler som oppmuntrer Russland til å gjennomføre angrep som koster menneskeliv, mener Zelenskyj, og samtidig rykker Russiske soldater fram og nærmer seg nå blant annet den viktige front-byen Kramatorsk.

Les også:

Hvordan påvirker krigen ukrainernes mentale helse?

Ukrainske militærmyndigheter har derfor valgt å tvangsevakuere sivile fra byen.

«Dette er en vanskelig, men nødvendig beslutning. Sikkerhetssituasjonen blir stadig verre, og det er uakseptabelt å la barn leve under den vedvarende trusselen om russiske angrep», heter det i evakueringsordren signert Vadym Filashkin, leder for den regionale militæradministrasjonen i Donetsk.

Totalt 525 barn og deres foresatte blir dermed gjenstand for tvungen evakuering fra Kramatorsk Kramatorsk-området:

• 59 barn fra landsbyen Krasnotorka.

• 140 barn fra landsbyen Bilenke.

• 326 barn fra Kramtorsk by.

Kramatorsk inngår i det såkalte «festningsbeltet» langs den ukrainske østfronten som ukrainske soldater kjemper for å beholde. Byen har fungert som en viktig sentral for forsyninger siden Russland innledet sin fullskala invasjon i februar 2022, og er blant de større byene i øst som Russland foreløpig ikke har annektert. Men ifølge analytikere er Russland i gang med en ny offensiv for å forsøke å bryte gjennom dette festningsbeltet, og russiske styrker står nå under 20 kilometer fra byen, ifølge det uavhengige analysenettstedet DeepState.

FN: Rammer barn hardt

Ifølge den nye FN-rapporten som beskriver at juli var den dødeligste måneden siden våren 2022, betaler ukrainske barn en stadig høyere pris for at sivile rammes.

Tall fra FNs menneskerettighetskontor viser at barnedødsfall og -skader igjen har nådd nivåer man sist så våren 2022, etter en serie angrep mot tett befolkede byområder og sivil infrastruktur. Russiske droner og missiler treffer boliger, lekeplasser, skoler og sykehus, og gjør hverdagen uforutsigbar for barn som allerede lever med krigstraumer.

I tillegg mister barn tilgang til undervisning, helsetjenester og trygge hjem, noe som ifølge FN kan få dyptgripende konsekvenser for en hel generasjon.

FN-rapporten konkluderer med at den humanitære situasjonen i Ukraina nå forverres i takt med at angrepene blir mer intense. Og dersom utviklingen fortsetter, advarer OCHA, vil både sivile tap og de langsiktige sosioøkonomiske skadevirkningene øke ytterligere, og behovet for beskyttelse og humanitær bistand bli enda mer akutt.