– Afghanistan viser at det er mulig

I Afghanistan har Norge gitt bistand som har gitt flere skolegang til tross for alle odds, minner Liv Kjølseth om.

Samtidig ønsker hun seg mindre bistand til mellominntektsland, færre FN-organisasjoner, og færre internasjonale eksperter.

– I Afghanistan jobber 11 FN-organisasjoner med klimatilpasning, og 9 FN-organisasjoner med utdanning. Dette er ikke god bruk av bistandspenger, sier hun. 

Hva eller hvilke temaer bør norsk bistand gjøre mindre av i framtida?

Det er en del av en langvarig trend at bistand går til mellominntektsland. Denne utviklingen må reverseres slik at mer av bistanden når de aller fattigste og mest sårbare i verden. 

Hva bør være Norges tre viktigste tematiske satsinger innenfor bistand?

Vi har ikke tro på "one size fits all" - tematiske satsinger. Hovedmålet for norsk bistand må være å redusere ekstrem fattigdom og bistandsavhengighet. Bistand bør dessuten være styrt av lokale behov. Dersom målet er fattigdomsreduksjon bør man gjøre det som har størst effekt der man jobber, da kan man ikke på forhånd ha bestemt seg for tematiske satsninger. 

Hvilke land/regioner bør Norge prioritere å gi bistand til i framtida??

Norge bør prioritere de mest sårbare, og fattige landene som sliter med en kombinasjon av krig og konflikt, klima og miljøutfordringer og en ung og raskt voksende befolkning. Ifølge OECD vil 92 % av verdens ekstremfattige bo i slike kontekster i 2040 dersom det ikke gjøres noe. Dette er for en stor del land i Afrika sør for Sahara, samt Afghanistan, Myanmar, Haiti, Syria og Yemen. Norge bør prioritere land der vi har en komparativ fordel gjennom erfaring, kompetanse og nettverk. 

Og hvilke land/regioner bør vi slutte å gi bistand til? 

På generelt grunnlag, mener vi at en større del av bistanden må gå til lavinntektsland enn det den gjør i dag. Det er i de aller fattigste og sårbare landene nøden og behovene er størst, og det ligger også størst potensial for eskalerende kriser. Det er også flere, deriblant i denne intervjuserien, som har tatt til orde for å kutte støtte til land til blant annet Afghanistan med argumentet at det ikke er mulig å skape utvikling uten grunnleggende rammebetingelser. Vårt arbeid med afghanske lokalsamfunn viser at det er mulig. Gjennom arbeid med matsikkerhet, klimatilpasset jordbruk og katastrofeforebygging har andelen husholdninger som rapporterer bedrede levekår, økt fra 15 til 60 prosent siden 2023. Framgangen er størst blant kvinneledede husholdninger. God bistand funker også i land med styresett vi ikke liker, og vi mener at vi har et ansvar for å fortsette å støtte det afghanske folket etter langvarig engasjement i landet.

Liv KJølseth

• Har jobbet med bistand til Afghanistan, et av verdens mest bistandsavhengige land, som generalsekretær i Afghanistankomiteen siden 2007.

• Har tidligere jobbet med blant annet kurderes menneskerettigheter. 

Hvilke aktører bør Norge gi mer eller mindre støtte – eller kutte helt ut? 

Hvilke kanaler som er relevante vil avhenge av den enkelte landkonteksten, men fokus bør være på nasjonal kapasitet og på at nasjonale institusjoner er i førersetet for utvikling – etablering av parallelle systemer er ikke bærekraftig. Internasjonale eksperter er både dyrt og lite bærekraftig og bør brukes med varsomhet. Det er nødvendig med en reform for å få et mer effektivt FN-system. For å ta et eksempel fra Afghanistan: Der er det hele 11 FN-organisasjoner som jobber med klimatilpassing, 9 FN-organisasjoner som jobber med utdanning, og det har vært store problemer med koordinering. Hver FN-organisasjon har administrasjon og ledelse, og er avhengig av andre aktører for å gjennomføre prosjekter. Dette er ikke god bruk av bistandspenger. 

Ukraina har de siste årene kapret en stadig større del av bistandsbudsjettet. Er dette en riktig prioritering?

Ja, men det bør ikke gå på bekostning av bistand til de fattigste. 

Bør flyktningutgifter i Norge finansieres over det tradisjonelle utviklingsbudsjettet?

Nei.

Og hva med utgifter til Norges internasjonale klima- og skogsatsing?

Nei, det bør tas over egne budsjetter for globale fellesgoder.

Er det noe annet om norsk bistand og utviklingspolitikk som du ønsker å si, understreke eller utdype? 

Skal bistand redusere fattigdom, må tiltakene bygge på lokale behov, lokal kontekst og lokale aktører. Hvilke kanaler som er relevante, varierer også over tid. Utvikling tar flere tiår, og det bør ligge til grunn for både partnerskap og planlegging. Derfor mener vi at bilateral bistand og regionbevilgningen gir gode rammer for nettopp langsiktighet og fleksibilitet. 

Bistand til utdanningssektoren i Faryab-provinsen i Afghanistan er et eksempel på hvordan regionbevilgningen har lagt til rette for god bistand. Norge har gitt støtte til ulike partnere som har utfylt hverandre. Det har vært et langsiktig perspektiv, og fokus på alle sider ved utdanning, slik som skolebygg, utdanning av lærere og involvering av lokalsamfunn. Da vi undersøkte de 133 norskstøttede skolene i provinsen i fjor, var 131 av skolene fortsatt i drift. 63 prosent av lærerne er kvinner, mot et nasjonalt snitt på 33 prosent før 2021. Av de kvinnelige lærerne har 96 prosent høyere utdanning. Det er den typen sammensatt innsats som forsvinner hvis bistanden forenkles og blir mindre fleksibel.