Norsk-nigeriansk samarbeid:
Norsk utstyr redder liv i Nigeria
Nigeria er verdens farligste sted å bli mor. Men nå prøves norsk utstyr og opplæring, utviklet i Tanzania, ut med veldig gode resultater.
På tross av den brennende solen og de nesten førti gradene utenfor er det svalt og nesten litt dunkelt bak dører og forheng som må forseres for å komme inn på fødeavdelingen. Her er det for det meste stille, men i noen rom kan man høre sukkene fra kvinner som venter. Nervøse ektemenn vrir hendene og ser fortapte ut langs veggene. På en benk sitter unge jenter, jordmorlærlinger, og ser på noe på TikTok. En preken.
Det er det dette hjørnet av Nigeria er mest kjent for: et arnested for religiøs konservatisme og for et salafijihadistisk opprør som nå har pågått i 17 år. Men i skyggen av nok en offensiv mot salafijihadistene, som utenfor Nigeria er kjent som Boko Haram, foregår en helt annen offensiv. En offensiv mot det som hvert år koster rundt 75 000 kvinner livet i Nigeria, nemlig at kvinner føder uten kvalifisert helsepersonell til stede.
Fødselspakke fra Norge
Nasjonal statistikk og tall fra Verdens helseorganisasjon viser nemlig at Nigeria har verdens høyeste mødredødelighet, i konkurranse med det krigsherjede Sør-Sudan. Av alle kvinner som dør under og like etter fødsel i hele verden, dør nær hver tredje i Nigeria. Rundt 200 hver eneste dag.
I tillegg er spedbarnsdødeligheten høy: Av 1000 levendefødte dør rundt 40 spedbarn den første levemåneden, ifølge FNs barnefond, Unicef.
Men noe er i ferd med å forandre seg.
Jordmor Grace John Balami tar tak i oss og drar oss forbi de nervøse mennene og de oppslukte jordmorlærlingene. Hun har nemlig lyst til å vise oss noe. I et rom innerst i fødegangen står det et bord med «NORWAY» malt i store bokstaver ved siden av et norsk flagg.
– Dette er vår fødselspakke, sier hun ivrig og plukker fram noen små apparater fra bordet.
De er produsert av norske Laerdal Medical. Balami og andre jordmødre har fått opplæring i bruken gjennom et program drevet av Kirkens Nødhjelp.
Deler av utstyret vil være godt kjent for nordmenn som har tatt førstehjelpskurs. Her finnes utgaver av HLR-dukken «Anne» i barneversjon, men også mer spesialisert utstyr for å trene på kompliserte fødsler. Og utstyr som kan hjelpe når fødselen først er i gang.
– Denne kan finne barnas hjerteslag. Den var veldig nyttig i går, dere skulle vært her da. Vi hadde en vanskelig fødsel. Moren ventet tvillinger, men var i trøbbel. Vi klarte ikke å redde henne. Men så hørte vi hjerteslagene til de to små fordi vi hadde denne måleren, og fikk dem ut. De lever, forsikrer Balami oss.
– Det ville vi ikke klart uten dette utstyret og opplæringen. Så si tusen takk, sier jordmor Grace Balami.
Enkle grep
Balami jobber ved det statlige spesialistsykehuset i Maiduguri i Borno. Dette er ett av fire sykehus og klinikker som har fått tilgang til utstyret fra Laerdal, og hvor personalet har fått opplæring i bruken som en del av et pilotprosjekt for å få ned den dystre statistikken.
Tanken er at man med noen enkle grep kan redde langt flere av mødrenes og barnas liv. Ansvarlig for å sette det hele ut i livet er helsekommissær i Borno, Baba Gana. Gana, som fungerer som en slags delstatsminister for helse, ble hentet hjem fra England til stillingen i 2023 og er selv lege.
Han peker på at det er flere årsaker til at Borno har hatt høy mødre- og spedbarnsdødelighet. Dette starter lenge før mødrene kommer til Balami og hennes kolleger, dersom de i det hele tatt kommer dit.
– Nord i Nigeria har vi den høyeste mødre- og spedbarnsdødeligheten i landet. I delstaten Borno er den den tredje høyeste. Det skyldes en hel rekke forsinkelser, sier han.
Over en sen kopp frysetørret kaffe tegner og forklarer han kvinners lange vei til hjelp ved fødsel i Nord-Nigeria. Det har ikke vært vanlig å gå på kontroll før fødsel i delstaten. Ved vanskelige fødsler venter mødre for lenge før de reiser til sykehus eller klinikk, og når de skal reise, mangler de transport. Transport er dyrt. Og salafijihadistene gjør veiene farlige.
Så blir de ytterligere forsinket ved ankomst, fordi de ikke nødvendigvis blir tatt imot av de rette folkene. Eller jordmødre.
– Forbløffende resulater
– Det er dårlig framkommelighet her i Borno, men i Maiduguri har vi nå introdusert en egen ambulanse for fødende. De kan ringe et gratisnummer, og ambulansen registrerer hvor samtalen kommer fra og bruker GPS. Selve fødselen er også gratis, og det samme gjelder keisersnitt dersom det behøves, forteller han.
I tillegg har gravide fått utdelt gratis folsyretabletter og blitt tilbudt sjekk både før og etter fødsel. Og det er i enkle grep som dette Baba Gana mener løsningen på regionens høye mødre- og spedbarnsdødelighet ligger. Ingen hokus pokus, bare det kvinner i vår del av verden nok tar som en selvfølge. Her kommer også utstyret fra Laerdal Medical inn, som jordmor Balami viste oss.
– Vi hadde hørt om dette utstyret og denne pakken de hadde utviklet ved Haydom-sykehuset i Tanzania. Så reiste vi dit og så på det. Det overbeviste oss om at vi måtte innføre det her. Så laget vi en pilot, hvor vi gir opplæring i utstyret. Og resultatene er forbløffende, sier han.
Pakken det er snakk om, og som vi så på det statlige spesialistsykehuset, går under navnet Safe Birth Bundle and Care (SBBC). SBBC er altså utviklet ved det norskstøttede Haydom-sykehuset på den andre siden av kontinentet. Haydom-sykehuset ble først åpnet av Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) i 1955, men drives i dag av den lutherske kirken i Tanzania. Det drives også forsknings- og utviklingsarbeid ved sykehuset, blant annet i samarbeid med Universitetet i Stavanger.
Ut i hele Nord-Nigeria
To dager etter møtet med Baba Gana får jeg de første resultattallene fra pilotprosjektet i Maiduguri. Tallene er nå satt sammen og kvalitetssikret i en rapport. På de fire klinikkene som har fått tilgang til SBBC og opplæring, har dødeligheten blant de fødende gått ned med 51 prosent, og dødeligheten for spedbarna med 68 prosent, i perioden fra mai 2025 til juni 2026.
Antallet dødfødte er også langt lavere. Flere overlever den første tiden etter fødsel. Og dette i en periode hvor det nigerianske helsevesenet stadig er i krise, blant annet som følge av store bistandskutt fra USA.
Baba Gana er oppglødd. Til lanseringen av resultatene fra piloten har han invitert kolleger fra hele Nordøst-Nigeria og ni andre delstater i landet. Fra Sokoto helt i nordvest til Rivers i sørøst.
– Vi vil ha dette ut i hele Nord-Nigeria nå. Vi har studert effekten her i Maiduguri, som en slags pilot for Nigeria, og nå er flere stater interessert, også på det sentrale platået og i sør. Dette er tidlige resultater, men kan vi få det til her, så kan det virke andre steder, sier han.