Hjelpeorganisasjoner er bekymret:
Roper varsku om kvinner og jenters situasjon etter flomkatastrofen
Kvinner og jenter er særlig utsatt etter flomkatastrofen i Nepal. I overfylte sovesaler mangler mange tilgang til trygge toaletter og andre grunnleggende fasiliteter.
– Det er viktig å legge til rette for at kvinner kan beholde sin verdighet så langt som mulig, også i denne ekstremt vanskelige situasjonen.
Det sier Aurora Marie Nome, seniorrådgiver med ansvar for Nepal i Plan Norge.
Plan-bevegelsen er en barnerettsorganisasjon som har spesielt fokus på bistand til kvinner og jenter i nødssituasjoner og forteller at kvinner i de flomrammede områdene i Nepal har et spesielt behov for hjelp.
Felles sovesaler, ingen toaletter
Nome forklarer at i etterkant av flommen er det mange som er losjert i sovesaler der menn og kvinner sover i samme lokaler, og der det toalettfasiliteter ikke alltid er tilpasset jenter.
– Det er viktig med grunnleggende fasiliteter i et godt opplyst og trygt område for å unngå at jenter ikke utsettes for unødvendig fare hvis de må bevege seg bort fra der de bor, sier hun.
Nome forklarer at Plan Norge støtter Plan Nepal i redningsarbeidet. De har etablert barnevennlige områder der barn som har kommet bort fra foreldrene sine kan oppholde seg og der det er mulighet for å snakke med en trygg voksen.
– Flere jenter er utsatt for overgrep, forklarer Nome.
Store likestillingsproblemer
I et land som Nepal er kvinner og jenter spesielt utsatt i etterkant av en humanitær katastrofe fordi landet allerede sliter med store likestillingsproblemer.
I henhold til likestillingsrangeringen Gender Gap Report 2025, ligger Nepal på 125. plass i en oversikt som inkluderer 148 land.
Nome sier at likestillingsutfordringene i Nepal er kulturelt betinget og blant annet inkluderer utbredte tabuer knyttet til menstruasjon og en vedvarende tradisjon for tvangsekteskap.
– Kvinners stemme i Nepal neglisjeres, sier Nome.
Ifølge UN Women har 43 000 kvinner og jenter i Nepal behov for hjelp etter flomkatastrofen.
FN-organisasjonen påpeker at én av tre husholdninger i de berørte områdene er ledet av kvinner, men at kvinner samtidig har mindre ressurser og dårligere støttenettverk som kan bistå dem i etterkant av krisen.
