– Joda, det er flere tegn til ukultur i UD-systemet

Bistandsveteranen, som i dag primært jobber med oppdrag overfor multilaterale bistandsinstitusjoner, mener det er helt utvilsomt at det er en flere høyst problematiske sider ved UD-kulturen. Selv ledet han Norads evalueringsavdeling fra 2014 til 2020.

– Vi vet alle at det eksisterer et press i dette systemet som premierer en viss type atferd. Det er en servilitetskultur, der det eksisterer både A-, B- og C-lag, sier Bastøe.

Han mener at statsråder som har vært i Utenriksdepartementet burde ha oppfattet denne kulturen, men at det kan være lettere å se når man sitter under det politiske nivået. Selv fikk han godt kjennskap til fenomenet under et konsulentarbeid med en reform av bistandsforvaltningen i 2003 – og han mener det har fortsatt siden.

– Dette går i virkeligheten ut over kvaliteten på arbeidet. Istedenfor å få faglige råd som bidrar til kvalitetsforbedring ender man opp med flere nivåer av korrekturlesning, sier han.

Noe av problemet har å gjøre med tette nettverk, som er en tematikk som kan være vanskelig å identifisere – sett fra statsrådens kontor.

– Delvis har dette med hvordan rekrutteringen til jobber i utenrikstjenesten foregår. Det var fint at både Solheim og Brende i dagens høring åpnet for at rekruttering i større grad burde skje eksternt fra. Det er naturlig i en tid med stadig større og mer spesialisert utenrikstjeneste, sier han.  

Bistandsveteranen mener at laugskulturen i UD så langt har hindret en slik utvikling.

Også i forhold til nordmenn i toppstillinger i internasjonale organisasjoner mener Bastøe at statsrådene burde ha kommet med innrømmelser av at det har skjedd uheldig påvirkning av norske bistandstilskudd.

– Dette har jeg opplevd ved flere anledninger. Nordmenn i lederstillinger respekterer ikke beslutninger om stans i bevilgninger. Da skaper de et stort oppstyr og ringer statsråden for å påvirke beslutningen, sier han.

Han er også lite imponert over det hovedfokuset han oppfattet at komiteen hadde under høringens første dag, der statsråder som Erik Solheim, Heikki Holmås, Jonas Gahr Støre, Børge Brende og Ine Eriksen Søreide var inne til utspørring.

– Høringen har hatt et sterkt fokus på kontroll, ikke på resultater og hva Norge oppnår gjennom sin bistand og sine fredsengasjementer. Det er en svakhet, sier Bastøe.

Støre går ikke god for beskrivelsen

På vei ut av høringen snakket Panorama med statsminister og tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre. Han ble spurt om Epstein-saken har påvirket hans syn på norsk bistandspolitikk, og om påstandene om en taushetskultur i Utenriksdepartementet.

Støre avviste at saken har endret synet hans på bistanden, men sa at den understreker behovet for gode kontrollrutiner og høy integritet i systemene.

Han avviste samtidig beskrivelsen av en taushetskultur i UD.

– Jeg går ikke god for den karakteristikken, sier Støre til Panorama.