– Norge bør gjøre mer fredsarbeid, ikke mindre

Erik Solheims viktigste budskap til kontrollkomiteen er at høringen ikke må føre til mer frykt og byråkrati i Utenriksdepartementet.

Solheim (SV) var utviklingsminister fra 2005 til 2012 og var førstemann ut i den såkalte Epstein-høringen på Stortinget om usunne forbindelser og mulig ukultur i Utenriksdepartementet. I alt to nåværende og ni tidligere utenriks- og utviklingsministre skal møte i høringen.

Avviser ukultur

I forkant har Solheim vært blant dem som har stilt seg kritisk til selve høringen.

– Jeg er bekymret for to ting: Det ene er at det blir et angrep på fredsdiplomatiet, og det andre er at det blir et mer byråkratisk utenriksdepartement, sa han til journalister på vei inn i høringen.

– En av grunnene er at du får et embetsverk som er livredde for å ta beslutninger, av frykt for å gjøre feil. Det må vi unngå.

Overfor komiteen avviste han at det finnes ukultur i Utenriksdepartementet.

– Det har jeg ikke opplevd, sa han, og la til:

– Jeg var på Stortinget i elleve år også. Jeg ser ikke noe mer ukultur i Utenriksdepartementet enn på Stortinget.

Solheim framholdt derimot at bistanden må finne innovative veier for å bygge fred.

– Og da må du ta risiko, og du må være med på å akseptere at noen ganger går det galt, men at gevinstene kan være store.

Fornøyd Solheim

Overfor NTB erkjenner han imidlertid at mindre byråkrati kan føre til mer kameraderi.

– Du kan selvfølgelig alltid ha en risiko for det, men det må jo veies opp mot at vi også skal ha et effektivt utenriksdepartement. Og selvsagt må det foregå under full kontroll, sier Solheim.

Saksordfører for høringen Jonas Andersen Sayed (KrF) ville vite hvor grensen går mellom et offensivt diplomati og samkvem med personer man bør holde seg unna.

– Det er åpenhet, at diplomatene som har uortodoks kontakt alltid, umiddelbart, rapporterer dem til sine overordnede i departementet, svarte Solheim.

Den tidligere utviklingsministeren hadde før høringene uttalt seg kritisk til høringene, men da Panorama huket tak i Solheim rett etterpå var han fornøyd.  

– Jeg synest det var en veldig fin runde. Jeg føler jeg fikk sagt det jeg hadde på hjertet. Jeg synest spørmålene var gode, de gikk gjennom alt det som er sentralt i denne saken – både kontrollrutiner i departementen og det store bilde av hvordan man kan bidra til fred i verden, sier Erik Solheim.

– Kan norske poltikerne nok om hvordan norsk bistand fungerer?

– La meg heller si det sånn. Vi trenger et Storting og en offentlighet i Norge som forstår verden bedre. Det er for eksempel veldig, veldig få som forstår Kina eller India som er verdens, ved siden av USA, viktigste makter. Vi trenger å forstå verden bedre og vi trenger å vere nyskjerrige på verden der ute

– Var det spørsmål du burde fått som du ikke fikk?

– Nei, jeg tror ikke egentlig det. Jeg fikk sagt det jeg hadde på hjertet. Det var to advarsler: å ikke skape mer byråkrati fordi det vil gjøre Norge til et mye dårligere land og det andre er å drive mer og ike mindre fredsdiplomati for ingenting er dyrere for verden en kring og konflikt.

Bistand til tenketanker

Bakteppet for høringen er avsløringene av den avdøde finansmannen og seksualforbryteren Jeffrey Epsteins forbindelser til flere norske toppdiplomater. Også bevilgningene til den amerikanske tenketanken International Peace Institute (IPI), ledet av Terje Rød-Larsen, er et sentralt punkt i høringen.

Sayed påpekte at det siden 2000 er overført rundt 1 milliard kroner i bistandsmidler til amerikanske tankesmier.

– Er dette i tråd med formålet til bistanden, ville Sayed vite da Solheims etterfølger Heikki Eidsvoll Holmås (SV) ble utspurt.

– Det er ingen tvil om at det å bruke bistandspenger ble gjort både fordi at noen av de fremste forskningsmiljøene var amerikanske, og de var sentrale for å påvirke altså amerikansk utenrikspolitikk. Derfor ble det brukt penger der, forklarte Holmås, som rettet en dirrende pekefinger mot komiteen:

– Det er veldig viktig at dere sender et tydelig signal om at dere ønsker at UD skal fortsette å ta risiko og være villige til å satse når gevinsten for å lykkes er stor.

–  Norsk engasjement viktig

Holmås undestreket, også at det er godt dokumentert at norsk og internasjonal bistand virker. 

– Det er robust forskning  sammenheng mellom økonomisk vekst og bistand. Derfor bør vi fortsette med det. Vi ser hvordan de bistandskuttene som nå rammer hele verden har en katastrofal effekt, det annerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet har anslått at 9.4 millioner mennesker kommmer til å dø som følge av bisistandskuttene innen 2030. Så dette synes jeg det er viktig at komiteen tar med seg: Bistand fungerer i stort og bidrar til å skape en bedre utvikling i fattige land, sa Holmås. 

Holmås var, i likhet med Solheim, godt fornøyd med dagens høring og spørsmålene. 

Komiteen hadde forberedt seg godt. De hadde vert gjennom alle dokumentene. De stiller gode spørsmål som handler om kontroll og utfordrer oss på det. De er også klar over de konstitusjonelle begrensingene. Dypest sett ligger systemene for forvaltning hos utenriksministerne og ikke utviklingsministerne, men vi har forvaltningsansvar for pengene som det her er snakk om. Det synes jeg det var greie spørsmål om.

Holmås understreker at det var viktig for han at den positive effekten av norsk fredsarbeid og bistand kom fram.

– Som både jeg og Erik Solheim understreker så er verdien av å drive med fred og bidra til positiv utvikling i utviklingsland stor, sier Holmås.