Advarer mot bistand med militære mål

En fersk Global Monitoring Report lå på bordet da Verdenbanken og IMFs felles utviklingskomité avholdt sine vårmøter i slutten av april. Dette er en rapport som skal utgis årlig for å overvåke utviklingslandenes og industrilandenes framskritt mot oppfyllelse av tusenårsmålene. Den tar for seg bistandsnivået, men også handel og andre aspekter knyttet til finansiering av utvikling.

Strategisk. Selv om bistandsvolumet nå øker igjen, er det bekymringsfylt at økningen kan bunne i strategiske betraktninger, som krigen mot terrorisme, konflikt og gjenoppbygging i Afghanistan og Irak, heter det i rapporten. Store summer er avsatt til disse formålene, men det er fortsatt uklart om dette dreier seg om tilleggsmidler eller om midler som er hentet fra bistanden til andre land.
Bistanden til Sentral-Asia er et tydelig eksempel. Ifølge tall fra OECD gjengitt i The Economist, er bistanden til de fem landene Tadsjikistan, Usbekistan, Turkmenistan, Pakistan og Afghanistan økt fra 7,5 milliarder kroner i 2000 til 25,4 milliarder kroner i 2002.

Asia når første mål. På grunn av utviklingen i Kina og India kommer det første tusenårsmålet, om halvering av antall fattige som lever på under en dollar om dagen innen 2015, til å nås. Hovedkonklusjonen er likevel at fortsetter dagens utvikling vil de fleste landene være langt fra å nå tusenårsmålene i 2015.
Ifølge rapporten må utviklingslandene bedre klimaet for private investeringer, forbedre styresettet og sørge for større og mer effektive investeringer i infrastruktur, skal man ha noe håp om å nå tusenårsmålene. Industrilandene må sørge for sterk og stabil vekst i den globale økonomien og et «utviklingsvennlig» utkomme av forhandlingene i WTO. Dette inkluderer fjerning av toll på industrivarer, eliminering av eksportsubsidier og at landbrukssubsidier ikke knyttes til produksjon.

Penger påkrevd. Rapporten påpeker også at bistandsnivåene må heves betraktelig. Til sammen har giverlandene forpliktet seg til 127 milliarder kroner i økt bistand inne 2006, men for å nå tusenårsmålene er det nødvendig med en økning på 344 milliarder kroner. Det går også sent med å oppfylle de inngåtte forpliktelsene om økt bistand. I 2002 økte samlet bistand med drøye 41 milliarder kroner i forhold til året før, men det meste av dette var knyttet til spesielle formål, som teknisk bistand, gjeldslette og katastrofehjelp. Det er nødvendig å øke andelen av overføringene som kan brukes til å dekke utviklingslandenes løpende utgifter i arbeidet for å oppfylle tusenårsmålene.

Vil bestemme mer. Utviklingslandene har lenge krevd større innflytelse i de to Bretton Woods-institusjonene, og brukte vårmøtene til å gjenta kravet.
- Det ville styrke mulighetene for å finne effektive løsninger på Afrikas store utfordringer dersom Afrika var bedre representert ved bordet der beslutningene tas, uttalte Sudans finansminister El Zubier Ahmed el Hassan, ifølge BBC. De afrikanske landene er også kritiske til prosessen for valg av direktør for IMF. Siden etableringen av IMF og Verdensbanken i 1944 har Verdensbankens president alltid kommet fra USA, mens de europeiske landene har fått IMF-sjefen.
I en uttalelse sier ministrene fra G24 at denne utvelgelsesprosessen ikke er i tråd med «de standarder for godt styresett, åpenhet og inkludering som fremmes av IMF og Verdensbanken i forhold til medlemslandene». Spanias tidligere finansminister Rodrigo Rato er den mest sannsynlige kandidaten til å ta over sjefsstillingen i IMF.