Har allerede måttet stanse hjelpearbeid

– Vi har iverksatt interne beredskapstiltak for å sikre at vi kan fortsette arbeidet vårt, sier Miriam Atallah, informasjons- og kommunikasjonsansvarlig i Flyktninghjelpen i Iran.

Flyktninghjelpen har siden 2012 bistått de over fire millioner afghanske flyktningene i Iran, men Atallah forklarer at den forverrede sikkerhetssituasjonen nå har tvunget organisasjonen til å stanse flere aktiviteter.

– Våre operasjoner er blitt påvirket i flere provinser, blant annet i våre viktige samfunnssentre som vi driver sammen med partnere, der vi tilbyr nødvendige tjenester til afghanske flyktninger, forklarer hun.

  Atallah understreker at krigen foreløpig ikke har ført til økte flyktningstrømmer over grensen.

– Selv om situasjonen i grenseområdene stadig endrer seg, har vi på dette stadiet ikke observert noen større nye flyktningstrømmer fra Iran til nabolandene.

Stanset arbeid

Atallah sier at Flyktninghjelpen nå prioriterer å videreføre beskyttelse og psykososial støtte til kvinner og barn, men at de midlertidig har måttet stanse aktiviteter knyttet til utdanning, juridisk bistand og rehabilitering av husly samt vann- og sanitærfasiliteter. Organisasjonen har også innført nye vaktordninger for ansatte og lokale partnere ved samfunnssentrene, mens andre team har gått over til hjemmekontor.

– Vår øverste prioritet er fortsatt sikkerheten og det beste for våre ansatte, lokale partnere og samfunnene vi arbeider i, understreker Atallah.

Hyppige brudd i internettforbindelsen har samtidig skapt flere operative utfordringer.

– For å opprettholde kontakten med ansatte og partnere benytter vi oss av beredskapsløsninger for kommunikasjon, blant annet fasttelefoner og andre fungerende kanaler, sier Atallah, og legger til at slike beredskapsløsninger ble innført etter at internett ble stengt i forbindelse med protestene i januar i år.

Afghanistan rammet av to kriger

Også i nabolandet Afghanistan har krigen store konsekvenser for det humanitære arbeidet. Nasrin Naimy, kommunikasjonsansvarlig i Afghanistankomitéen, sier at Afghanistans grenser både mot Iran og Pakistan nå er stengt.

– Det betyr at all import fra Iran og Pakistan har stoppet opp, noe som påvirker tilgang på medisiner, olje, sement og matvarepriser, påpeker han.

Naimy forklarer at afghanske bønder mister store deler av inntektsgrunnlaget når eksportmarkedene er stengt, noe som får alvorlige følger for sivilbefolkningen. I tillegg til krigen i Iran har Pakistan erklært krig mot Afghanistan og gjennomført luftangrep flere steder, noe som har ført til at Verdens matvareprogram (WFP) har måttet stanse matutdelinger i grenseområdene mot Pakistan.

– Det er en allerede prekær situasjon som forverres på grunn av den regionale ustabiliteten, understreker Naimy, som også minner om at tre millioner afghanere er deportert fra Iran og Pakistan det siste året.

Bekymret for eskalering

Naimy sier at han og kollegene i Afghanistankomitéen er svært bekymret for hvilke følger krigen i Iran og Midtøsten vil få for den humanitære situasjonen. Det samme gjelder en mulig eskalering av konflikten med Pakistan.

Afghanistankomitéen har opprettet regionale knutepunkter som gjør dem i stand til å respondere raskt dersom akutte behov oppstår, men organisasjonen etterlyser større givervilje.

– Det er allerede enorme humanitære behov i Afghanistan som ikke er dekket på grunn av bistandskutt. Vi har stor responskapasitet både når det gjelder å bidra med tilbud til returnerte flyktninger og humanitær respons, men er svært bekymret for den reduserte tilgangen på finansiering, sier Naimy.

To kriger

Store deler av Midtøsten er nå involvert i krigen, og konsekvensene merkes langt utenfor Iran. Norsk Folkehjelp arbeider i Palestina, Libanon, Irak, Syria og Jemen, og representanter for organisasjonen sier at krigen også har stor innvirkning på deres virksomhet.

– Vi har satt mineryddingsoperasjonene våre på pause i Irak og Libanon. Våre partnerorganisasjoner på bakken er enn så lenge operative, men vi følger situasjonen tett, sier Gry Ballestad, leder for politikk og kommunikasjon i Norsk Folkehjelp.

Hun påpeker at krigen kan reversere mye av mineryddingsarbeidet Norsk Folkehjelp har gjennomført de siste årene.– For oss betyr krigen også at områder vi har brukt år på å rydde for miner og udetonert ammunisjon, igjen fylles med nye eksplosivrester, forklarer hun.

Også Ballestad er sterkt bekymret for manglende finansiering. Hun sier at selv om Norsk Folkehjelp, som har lang erfaring på mineryddingsfeltet, kan øke kapasiteten, legger kutt i bistandsbudsjetter både i USA og Europa klare begrensninger på hva de faktisk kan utrette.– I tillegg til hva krigen i seg selv gir av forferdelige konsekvenser, er det lettere å få penger til våpen enn til humanitær hjelp, sier Ballestad.

Bekymring for sivilbefolkningen

Mest av alt er Ballestad bekymret for konsekvensene krigen vil få for sivilbefolkningen i området.Hun viser til at Israel på nytt har stengt grenseovergangene inn til Gaza og gjort tilgangen til mat og medisiner for den sterkt hjelpetrengende befolkningen enda vanskeligere. På Vestbredden fortsetter annekteringen av palestinske områder fra bosettere, samtidig som økonomien er nær ved å kollapse.

Også i Sør-Libanon er befolkningen på nytt tvunget til å flykte fra bombene.

– Erfaringene fra tidligere konflikter i regionen gir oss all grunn til å frykte at sivile igjen vil betale den høyeste prisen, sier Ballestad og legger til:– Når tett befolkede områder bombes med tunge, eksplosive våpen, vet vi hva som følger: tap av liv, ødelagt infrastruktur, masseflukt og langvarige traumer.