En fortvilet far ventet utenfor Government Science-videregående skole i Katsina, nord i Nigeria, etter at Boko Haram bortførte over 300 gutter ved skolen i desember 2020. Skoleguttene ble løslatt etter forhandlinger mellom terrorgruppen og delstatsmyndighetene, men Boko Haram opererer fortsatt i området.
En fortvilet far ventet utenfor Government Science-videregående skole i Katsina, nord i Nigeria, etter at Boko Haram bortførte over 300 gutter ved skolen i desember 2020. Skoleguttene ble løslatt etter forhandlinger mellom terrorgruppen og delstatsmyndighetene, men Boko Haram opererer fortsatt i området.

Meninger:

Ny bølge av drap og voldtekter i Nigeria

Terroren har nådd nye høyder i Nigeria etter at den, interessant nok, tok en pause under valget i februar. Det burde Norge bry seg om. Nigeria er tross alt Norges største handelspartner i Afrika.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Håpet som Nigerias befolkning, og særlig de unge, hadde til valget i februar synes å være knust.

Siden februar-valget og innsettelsen av ny president 29. mai har volden og terroren blusset opp igjen. Og minst 123 mennesker har mistet livet bare siden landet fikk ny president, ifølge Amnesty International.

I delstaten Plateau ble rundt 130 mennesker drept i angrep på 23 samfunn fra 15. mai. I Benue-staten ble 400 drept i massakrer i en periode på tre uker i april – i en stat der over 5000 er drept siden 2016. Og i Kaduna ble mer enn 70 drept fra midten av mars til midten av april.

«Nigerianere vet nå at politikerne og bandittene er i et felles foretak», hvordan kan man ellers pausen og at drapene og voldtektene tok seg kraftig opp igjen like etterpå, mener en respektert nigeriansk kommentator.

Uregelmessighetene under valget

Valget i februar var preget av velgerundertrykkelse og andre uregelmessigheter. Det ble også ett av de de mest splittende i landets historie, ifølge nigerianske aktører.

Bola Ahmed Tinubu fra det regjerende All Progressives Congress (APC) ble erklært valgets vinner. Partiet hans spilte dessverre en splittende rolle.

Mot all sedvane nominerte de nemlig en muslim både som president og visepresident, ikke en muslim og en kristen.

Partiet forsterket uroen ved å påstå at det ikke fantes noen kristne kandidater som var kvalifisert for å være visepresident. Deretter mønstret partiet en samling av merkelig kledde kirkeledere som foran TV-kameraene «godkjente» valglisten. De viste seg å være falske. En ekte kirkeleder beskrev opptrinnet som «Nollywood». Etter seansen fanget et kamera opp at de på en parkeringsplass skiftet kostymer og mottok betaling.

Mange regner Peter Obi fra Labour Party som den virkelige vinneren, mens ledende APC-krefter grunnløst har fremstilt ham som en religiøs fanatiker og snakket nedsettende om hans folkegruppe.

Tidligere president Olusegun Obasanjo kaller valget en «kvalmende skam» og understreker behovet for nasjonal forsoning og en nasjonal visjon.

Mer splittet nå enn i 1967–1970

Etter valget har lokalsamfunn i det sentrale Nigeria og andre steder opplevd økning i dødelige angrep og kidnappinger for løsepenger.

Det er grufullt å lese den lange listen vår partner CSW har publisert over voldelige angrep etter valget.

Terroren er også bakgrunnen for at den tidligere lederen i sentralbanken Muhammed Sanusi har konkludert med at Nigeria er mer splittet nå enn under borgerkrigen fra 1967–1970.

Den pågående bølgen av terror og kidnappinger har en etnisk-religiøs farge, siden etnisitet og religion ofte følger hverandre.

Sentralt i landet er svært mange jordbrukssamfunn av ikke-muslimer – hovedsakelig kristne – blitt angrepet. I de nordvestlige delstatene er mange tusen muslimske landsbyboere av hausa-folket drept, brutalisert, voldtatt og bortført. Der er det mange dødsoffer på begge sider i sammenstøt mellom hausa og fulani.

Terroren og volden, som har utviklet seg som en kreftsvulst, har også spredt seg til delstatene i de hovedsakelig kristne delstatene i sør.

Langvarige konflikter

Det er ikke nytt at Nigeria opplever etnisk og religiøst motivert vold.

I nord har islamistiske terrorbevegelser, som Boko Haram, drept og fordrevet mennesker i årevis. I sentrale stater som Plateau, Kaduna og Benue har terroren pågått siden 2010 og 2011. Terroren økte kraftig i 2016 da avtroppende president Muhammadu Buhari fra APC kom til makten. Bak den står væpnede militser av fulani-etnisitet. De håndhever en ekstremistisk tolkning av sin islamske trosbekjennelse.

Statlige myndigheter har sviktet, og resultatet er den økende lovløsheten Nigeria nå opplever. Denne situasjonen har islamistiske terrorgrupper fra nordøst utnyttet. De har dannet allianser med organiserte gjenger sentralt i Nigeria.

Protest

I delstaten Plateau ble det 25. mai gjennomført en fredelig protest mot massive drapsbølger utført fra 15. mai. Minst 130 ble drept. 1000 bygninger ble brent. En fortvilt talsmann for Christian Association of Nigeria har advart mot at det kan komme hevnagrep.

De som demonstrerte fredelig, roper ut sin nød over mangelen på beskyttelse. Den anglikanske erkebiskopen Benjamin Kwashi sier at «dersom det ikke blir en drastisk endring i kommando og kontroll, er dette en effektiv offisiell dødsdom for oss».

Norges rolle

I april besøkte utenriksminister Anniken Huitfeldt Nigerias største by, Lagos, for å drøfte sikkerhet til havs, handel og norske løsninger på energiutfordringer. Alt dette er viktig. Nigeria er Norges største handelspartner i Afrika.

I en lang pressemelding nevnes bare kort «sikkerhetsutfordringer». Huitfeldt diskuterte problemet med pirater på havet. Ja, norske interesser er truet av havets pirater. Men et helt land er truet av terror på land. Det må også Norge tydelig adressere. I Nigeria er det liv om å gjøre.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.

Powered by Labrador CMS