I et boligområde i byen El Geneina i Vest-Darfur ligger lik av mennesker og dyr. Bildet er tatt 16. juni 2023 etter at den væpnede konflikten mellom de to generalene al-Burhan og Hemeti brøt ut i Sudan.
I et boligområde i byen El Geneina i Vest-Darfur ligger lik av mennesker og dyr. Bildet er tatt 16. juni 2023 etter at den væpnede konflikten mellom de to generalene al-Burhan og Hemeti brøt ut i Sudan.

Meninger:

Sudan er også et helvete på jord

Krigen i Sudan er i ferd med å bli den største katastrofen i verden. Over halvparten av Sudans befolkning, blant dem 14 millioner barn, trenger akutt humanitær hjelp. Mange står i fare for å sulte i hjel. Hvorfor bryr vi oss ikke?

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Sudans nyere historie er preget av autoritære regimer og krig. Da folket, etter måneder med protester, lyktes med å kaste president Omar al-Bashir i 2019, var håpet om demokrati og fred stort. Men skuffelsen ble stor. Igjen er Sudan kastet ut i en brutal krig. Konsekvensene er grusomme.

De to generalene som har kriget mot hverandre siden 15. april 2023, Burhan som leder den sudanske hæren og Hemedti som leder den paramilitære styrken RSF, har liten støtte i sivilbefolkningen.

Verken SAF eller RSF respekterer internasjonale konvensjoner som er laget for å beskytte sivile som ikke deltar i krigshandlingene. Hvor mange sivile som er drept er usikkert, da journalister og internasjonale humanitære organisasjoner har begrenset tilgang. 

Foreløpig er 12 000 mennesker bekreftet drept på grunn av krigen, men mørketallene er store. Leger uten grenser har publisert en rapport fra Ourang flyktningeleir i Tsjad. Der kommer det fram at en av ti av de 44 000 sudanske flyktningene fra Darfur i leiren hadde mistet et familiemedlem i krigen.

Fra Darfur rapporteres det om etnisk rensing og folkemord. Clementine Nkweta-Salamia, FNs humanitære koordinator i Sudan, sier at de daglig får rapporter om seksuell og kjønnsbasert vold og grove menneskerettighetsbrudd. Barn blir voldtatt foran sine mødre. «Det som skjer er ren ondskap», sier hun.

Gaza har blitt kalt helvete på jord. Men er ikke det som foregår i Sudan også helvete på jord? Må man leve i det verste av alle helveter på jord for å få omtale i mediene? Har vi virkelig bare kapasitet til å ta innover oss det som skjer nærmest mulig Europa?

7,5 millioner mennesker har blitt fordrevet på grunn av krigen. De som ikke har blitt drept på grunn av krigshandlinger, står på randen av hungersnød. 25 millioner har behov for akutt humanitær hjelp. 

70 prosent av helseinstitusjonene er ute av drift. Unicef har regnet seg fram til at minst 10 000 barn døde av sult og mangel på helsehjelp i 2023. Nyfødte barn dør i kuvøsene sine på sudanske sykehus. Har du lest om dem i norske eller internasjonale nyhetsmedier? Rundt 30 000 barn vil bli født de neste tre månedene uten tilgang til helsefasiliteter, noe som innebærer stor risiko for både mor og barn.

Akutt mangel på humanitær hjelp

Det trengs enorme ressurser for å hjelpe det sudanske folket. Bare 40 prosent av finansieringen er sikret for 2024. Så langt har nødhjelp bare nådd fire av de 25 millionene som trenger det.

«Jeg har aldri sett en så forferdelig mega-katastrofe som får så lite oppmerksomhet og så lite bidragsvilje til mennesker som er i nød», sa Jan Egeland fra Norsk Flyktninghjelp, en av få humanitære organisasjoner som faktisk er operative i Sudan.

Den norske humanitære støtten til Sudan var på rundt 345 millioner kroner i 2023. Disse pengene kommer utvilsomt godt med. Men det er for lite. Til sammenlikning gav Norge 2,8 milliarder i humanitær støtte til Ukraina

Mens det tikker inn meldinger og kampanjer fra norske humanitære organisasjoner som ber meg støtte uskyldige sivile i Gaza eller i Ukraina, så er det ingen appeller for Sudan.

Gaza har blitt kalt helvete på jord. Men er ikke det som foregår i Sudan også helvete på jord? Må man leve i det verste av alle helveter på jord for å få omtale i mediene? Har vi virkelig bare kapasitet til å ta innover oss det som skjer nærmest mulig Europa? 

Mine venner og kolleger i Sudan føler seg forlatt av verden.

Norges historiske rolle i Sudan forplikter

Norges engasjement for fred i Sudan har sitt utspring i norske frivillige organisasjoners arbeid i landet tilbake til 1970-tallet, i tillegg til et langvarig forskningssamarbeid mellom Khartoum og Bergen. 

Norge, med utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson i spissen, spilte en særlig viktig rolle i forhandlingen av den historiske fredsavtalen i 2005 mellom regjeringen i Khartoum og Sudan People’s Liberation Movement (SPLM). Denne ledet i 2011 til uavhengighet for Sør-Sudan. 

Dette engasjementet må mobiliseres nå. Jo lenger krigen pågår, dess større er sannsynligheten for et totalt sammenbrudd, med store konsekvenser for befolkningen, men også med høy risiko for nye flyktningestrømmer og ulike former for kriminell aktivitet, inkludert terrorvirksomhet, smugling av gull, mineraler og mennesker. 

Det er sannsynlig at dette også vil påvirke utviklingen i allerede svært sårbare nabostater som Tsjad, Den sentralafrikanske republikk og Sør-Sudan. Sterkere norsk og europeisk innsats er helt nødvendig for å forhindre dette. Norges historiske rolle i Sudan forplikter.

Den humanitære katastrofen i Sudan kommer ikke til å bli bedre, bare verre. Uten engasjement for fred og med liten internasjonal givervilje risikerer store deler av Sudans sivilbefolkning å dø av sult. 18 millioner mennesker i Sudan vet ikke hva de skal spise ved neste måltid. 5 millioner står på stupet til hungersnød. Hva skal til for at vi bryr oss om Sudan?



Powered by Labrador CMS