– Disse menneskene er i en desperat situasjon

Panorama nyheter har skrevet om tidligere lokalt ansatte ved den norske ambassaden i Sudan som ikke fikk hjelp til å evakuere da krigen brøt ut 15. april 2023.

De tre norske ansatte ble evakuert trygt hjem, til en gladmelding fra daværende utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap). 

Men for tolv lokalt ansatte sudanesere, ble situasjonen håndtert helt annerledes. Ni menn og syv kvinner måtte evakuere for egen regning og uten sikkerhetsgarantier fra Norge eller ambassaden.

– Norge bryr seg ikke om oss

I et svar til Stortinget, avviser utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) at den norske ambassaden hadde ansvar for de lokalt ansatte i situasjonen som oppstod.

Tarik Kamal Ibrahim, en av de tidligere lokalt ansatte, er skuffet over ministerens svar. Han jobbet 17 år som protokollfunksjonær ved ambassaden i Khartoum og har tatt rollen som talsperson for de tidligere lokalt ansatte etter at de måtte flykte og mistet jobben.

– Dette forteller oss at Norge ikke bryr seg om oss, sier Ibrahim til Panorama nyheter.

– Vi burde ikke bli diskriminert. Assistanse i denne situasjonen bør ikke diskriminere basert på etnisitet, religion eller hjemland, fortsetter han.

Kollegaer i krise

Tidligere ministerråd ved ambassaden, Johan Meyer, reagerer også på Eides svar. 

Meyer har bedt Norge sette inn ekstraordinære tiltak for å hjelpe de tidligere ansatte, mange av dem fremdeles i krise. Flere lever nå på flukt og med økonomisk støtte fra familie og venner som eneste inntekt.

– Det statsråden sier er sikkert juridisk riktig, men spørsmålet er om det er moralsk forsvarbart. Disse menneskene er i en desperat situasjon. En av dem er flyktning og kan ikke returnere til sitt opprinnelsesland Sudan og er stuck i Egypt, uten kontakt med sin familie, sier Meyer til Panorama nyheter.

– Hvordan er det å se tidligere, gode kollegaer av deg havne i denne situasjonen?

– Jeg synes det er veldig smertefullt, rett og slett. Det er like smertefullt for alle sudanesere, de er ikke verre stilt enn mange andre. Men vi kjenner dem og de har gjort en jobb for Norge, mange av dem i mange år.

– Vi kunne kostet på oss å behandle dem mer generøst enn vi har gjort.

Sendte epost da Panorama tok kontakt

I desember 2023 avsluttet den norske ambassaden kontrakten til de tolv ansatte. Fire fikk jobbe videre i noen måneder fra Kampala og Kairo. De lokalt ansatte fikk også etterbetalt noe lønn. 

Etter at Panorama nyheter stilte spørsmål i saken, fikk også de 16 tidligere lokalt ansatte en felles epost fra Utenriksdepartementet (UD) med tilbud om å søke om billighetspensjon fra Norge – men ikke før den enkelte er 65 år.

Meyer sier han synes det er bra at UD bestemte seg for å etterbetale lønn til de eks-ansatte, men:

– Jeg reagerer på at man ikke ser Sudan som et eksepsjonelt tilfelle og betrakter det som en alminnelig oppsigelse, sier Meyer.

Trodde UD hadde lært av Afghanistan

Stortingspolitiker Grunde Almeland (V) har også kritisert UDs håndtering av saken. I sitt spørsmål til utenriksminister Eide påpeker han at Norge må trekke lærdom fra situasjonen som oppstod i Afghanistan, da Taliban styrtet regjeringen i 2021. 

Den norske ambassaden måtte stenge. Senere åpnet regjeringen for at afghanere som hadde jobbet for den norske ambassaden eller det norske Forsvaret kunne få oppholdstillatelse i Norge.

Eide påpeker i sitt svar at situasjonen i Sudan og Afghanistan ikke er like.

– Det ble gjort unntak for ansatte som hadde jobbet for Norge i Afghanistan, fordi de var utsatt for en uakseptabel risiko for represalier fordi de hadde jobbet for Norge. Det er ikke situasjonen i Sudan, skriver Eide i svaret.

Almeland synes svaret fra statsråden er overraskende.

– Jeg trodde UD hadde høstet erfaringer etter uttrekket fra Afghanistan som ville føre til endring, sier han.

– Slik det fremstår fra dette svaret har Afghanistan-uttrekket ikke ført til nye tanker om at folk som er ansatt av Norge, som i sin essens handler om å gjøre Norge tryggere, har krav på noen ekstra beskyttelse. Utenriksministeren er her tydelig på at Norge ikke har eller tar noe ansvar, verken juridisk eller moralsk, fortsetter Almeland.

Ansvarsfraskrivelse med signaleffekter

Han reagerer også på at Eide viser til at ansvaret for de lokalt ansatte ligger hos lokale myndigheter, altså myndighetene i Sudan. Det mener Almeland er kritikkverdig, ettersom myndighetene i Sudan ikke var i stand til å ta det ansvaret da det brøt ut væpnet konflikt.

– Det er viktig å understreke at også for norske diplomater er det vertsnasjonen, altså lokale myndigheter, som har ansvaret for sikkerheten. Når man trakk ut norsk personell var det jo fordi lokale myndigheter ikke var i stand til å gjøre den oppgaven. Lokale myndigheter mistet kontrollen. 

– Jeg synes det da fremstår underlig at man peker på at det var de samme myndighetene som skulle klare å ivareta sikkerheten til lokalt ansatte.

– Mener du Norges håndtering av situasjonen er diskriminerende?

– Det er i alle tilfeller en ansvarsfraskrivelse som jeg frykter signaleffektene av overfor lokalt ansatte ved andre utenriksstasjoner. 

Ikke holdepunkter for forfølgelse

UD har fått mulighet til å svare på den sterke kritikken, og på om de lokalt ansatte ved ambassaden i Sudan var utsatt for en uakseptabel risiko for represalier – slik UD mente var tilfelle for ansatte som hadde jobbet ved Norges ambassade i Kabul.

– Vi har ikke holdepunkter for at de tidligere lokalt ansatte ved ambassaden i Khartoum risikerer forfølgelse fordi de har jobbet på den norske ambassaden, skriver UDs kommunikasjonsenhet i en epost.