Ambassaden måtte stenge, lokalt ansatte i prekær situasjon

Flere av de ansatte befinner seg utenfor landet og er uten inntekt. «I en prekær situasjon», ifølge to ansatte Panorama nyheter har vært i kontakt med.

«De tre norske diplomatene som alle tjenestegjorde i Sudan, er nå evakuert. – Jeg er glad og lettet over at våre tre norske diplomater nå er i trygghet etter å ha vært fanget i kamphandlingene i Khartoum i en uke, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.»

Slik lød pressemeldingen fra Utenriksdepartementet 23. april i 2023.

Kampene i landet hadde startet en drøy uke før og departementet karakteriserte situasjonen som «fortsatt farlig og uoversiktlig». Særlig gjaldt det Khartoum-området der det pågikk luftangrep og gatekamper, mens flyplassen var stengt.

Måtte forlate hus og hjem 

Det pressemeldingen ikke omtaler er situasjonen for de lokalt ansatte. Disse var fra Sudan og enkelte andre afrikanske land. Som følge av krigssituasjonen, måtte de forlate hus og hjem i hovedstaden og evakuere på egenhånd med sine familier til tryggere steder.

– Etter at krigen brøt ut flyktet de fleste til Kairo og noen til Addis Abeba, mens noen andre ble igjen i Sudan under en katastrofal og farlig krigssituasjon, sier Tarik Kamal Ibrahim, som har vært talsperson for de lokalt ansatte.

Ifølge Ibrahim lever mange av de ansatte nå – to år etter – på støtte fra familie og på inntekter fra salg av eiendeler i Sudan. Samtidig har de betydelige utgifter til husleie, strøm og helsevesen i landene de befinner seg.

Talspersonen, som jobbet som protokollfunksjonær for ambassaden i 17 år, ber nå Norge om å sette inn ekstraordinære tiltak for å hjelpe de kriserammede tidligere ansatte.

– Norge er kjent som en humanitær stormakt og en sterk forkjemper for menneskerettigheter. Vi appellerer nå til landets myndigheter om å finne økonomiske og praktiske ordninger som kan hjelpe ambassadens tidligere ansatte, sier Ibrahim.

– Måtte evakuere, på egen regning  

De ansatte på «lokal-kontrakter» omfattet 16 personer, elleve fra Sudan og fem fra andre land – hvorav to fra Eritrea, en fra Sør-Sudan, en etiopier og en filippiner. Da ambassaden stengte midlertidig på grunn av krigen i 2023, hadde enkelte av de ansatte jobbet for ambassaden i mer enn 20 år, andre i åtte, ti og femten år.

Ni var menn og sju kvinner.

– Den pågående konflikten har endret livene våre dramatisk. Vi ble tvunget til å evakuere, flere sammen med familien. Som følge av utilstrekkelig støtte fra ambassaden, skjedde det på egen regning, forteller den tidligere sjåføren Nuredin Hussen.

– Krigen kom som et sjokk

Da krigen kom i april 2023, hadde han jobbet for den norske ambassaden siden 2016. Han og familien bodde i Sudan som flyktninger fra Eritrea, under tøffe forhold. På inntektene sine fra ambassaden livnærte han fem barn.

– Krigen kom som et sjokk på oss. Vi var fanget i hjemmet vårt uten mat og elektrisitet i flere dager. Etter flere forsøk på å få hjelp, klarte jeg å flykte – men forlot hjem og penger som var spart opp gjennom mange år, forteller Hussen.

Under flukten – til en region lenger øst – opplevde han trakassering fra de krigførende partene.

– Alle pengene jeg hadde gikk med til flukten. I byen Gadaref var vi heldige da en familie var villig til å la oss bo hos dem noen dager, mens vi lette etter et mer permanent bosted.

Så kom oppsigelsen 

På sitt nye, midlertidige bosted opplevde de at lokale myndigheter var på leting etter flyktninger, som ble pålagt å betale bøter.

– Forholdene var utrygge, så jeg sendte familien min til Etiopia, der kona mi, som er etiopisk statsborger, ble tillatt innreise med familien.

Selv ble han igjen i Sudan, i håp om bedre tider og muligheter for å gjeninntre i sjåførjobben.

Men i desember 2023 avsluttet ambassaden endelig kontraktene til tolv av de ansatte, mens fire fikk jobb videre i enda noen måneder fra Kampala og Kairo.

– Dessverre terminerte ambassaden kontrakten min. Det var et hardt slag for meg og for familien min. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å forlate Sudan og søkte etter nye muligheter i Egypt. Her sitter jeg nå, i Kairo, uten jobb, mens byråkratiske prosedyrer hindrer meg både i å få jobb og i å bevege meg fritt, sier Hussen.

– Skammelig behandling 

Tidligere ministerråd ved den norske ambassaden Johan Meyer mener de lokalt ansatte er blitt dårlig behandlet og har selv tatt saken opp internt.

– Skammelig, sier han om behandlingen de har fått – og påpeker samtidig at en av de lokalt ansatte gjorde en viktig innsats med å evakuere de norske ved ambassaden.

Selv var han tilfeldigvis på ferie i Norge få dager før den blodige krigen brøt ut.

I ettertid har han talt de lokalansattes sak overfor departementets ledelse, blant annet i et håp om at de ansatte skal få utbetalt billighetspensjoner fra den norske stat. Etter det Panorama nyheter får opplyst av Utenriksdepartementet er dette en ordning som mange tidligere ansatte ved norske utenriksstasjoner har nytt godt av.

Per 2025 er det 196 ikke-norske lokalt ansatte som får slike billighetspensjoner utbetalt av den norske stat.

Fikk månedslønner 

De lokalt ansattes versjon av Utenriksdepartementets håndtering av saken står i kontrast til departementets egen.

«De lokalt ansatte ved ambassaden fikk utbetalt lønn og kompensasjon tilsvarende mellom 13 og 19 månedslønner da ambassaden stengte», påpeker seniorrådgiver i UDs kommunikasjonsenhet Mathias Rongved i en e-post.

Noen av de ansatte fikk også, i en periode etter stengningen, tilgang til laptoper og mulighet til å jobbe fra hjemmekontorer i de byene de befant seg.

Uventet e-post 

Denne uka, etter at Panorama nyheter over flere uker har stilt spørsmål om saken, fikk de 16 tidligere ansatte plutselig en felles e-post der de blir informert om at de kan søke om billighetspensjon fra Norge. 

Det kan skje når eller like før den enkelte fyller 65 år.

Ifølge Rongved har de eks-ansatte også tidligere, i digitale møter høsten 2023 og våren 2024, blitt informert om muligheten for å søke billighetspensjon fra Norge.

– Dette er kun til hjelp for meg og én til som er over 65. De fleste av de andre er ennå langt unna denne aldersgrensen, sier talsperson Tarik Ibrahim i en kommentar.

Han viser til at pensjonsaldersgrensen i Sudan er 60 år, ikke 65, og at 65-årskravet har sammenheng med det han mener er en misforståelse i dialogen mellom det sudanske pensjonsfondet og ambassaden.

Ble trukket 25 prosent til pensjonsordning 

– Denne e-posten er irrelevant for de fleste av oss som er langt unna denne aldersgrensen. Nå har vi vært oppsagt i snart to år og er samtidig ute av stand til å gjøre krav på de utbetalingene vi kunne ha krav på fra Sudan. Dette må ambassaden finne en løsning på, sier Hussen.

Begge viser til at de ansatte i mange år ble trukket 25 prosent av ambassadelønnen hver måned til Sudans pensjonsfond, og at disse innbetalingene og hele pensjonskassen nå trolig er tapt – både på grunn av krigen som har ruinert landet og valutakurstap for lokal valuta.

Meyer tolker e-posten fra UD denne uka positivt – som et tegn på at de tidligere ansatte i Khartoum anses å være pensjonsberettigede, men påpeker at utsiktene til en framtidig billighetspensjon ikke løser de tidligere ansattes akutte problemer.

Samtidig mener han at det er begått feil ved fastsettelsen av aldersgrensen, siden den normalt i Sudan er 60 år.

Det mener også hans tidligere kolleger Ibrahim og Hussen.

Avviser lavere aldersgrense 

Utenriksdepartementet avviser foreløpig muligheten for utbetalinger av billighetspensjon allerede fra 60 år.

«Pensjonsalder er knyttet opp til hvilken pensjonsordning man er omfattet av. I henhold til pensjonsordningen som de tidligere lokalt ansatte i Khartoum var omfattet av er pensjonsalderen 65 år», skriver Rongved i en e-post.

UD-talspersonen påpeker ellers at «billighetspensjonsordningen ikke er ment å være en økonomisk godtgjørelse for tap av inntekt. Dette er en pensjonsordning som skal ivareta den ansatte gjennom pensjonisttilværelsen, og utbetales månedlig så lenge pensjonisten lever».

Per juni 2025 er situasjonen roligere i Khartoum etter at regjeringsstyrkene i landet 30. mars tvang styrkene til RSF-opprørerne på retrett. Hovedstaden er preget av et stort militært nærvær, rapporterte The New Humanitarian sist uke. 

Samtidig er den humanitære situasjonen i hovedstaden vanskelig - med begrenset tilgang til mat, elektrisitet, helsetjenester og rent vann. Ingen av de lokalt ansatte har foreløpig vendt tilbake på permanent basis, opplyser deres talsperson Ibrahim.