Dette bildet tatt av gresk kystvakt 14. juni viser at mennesker står tett i tett på den gamle fiskebåten som kort tid etter kantret og gikk ned i Middelhavet.

Båtforliset i Middelhavet:

Betalte 50 000 kroner for plass i lasterommet til overfylt fiskebåt – forteller om hjerteskjærende scener

Overlevende skildrer et mareritt før og under forliset som krevde hundrevis av menneskeliv i Middelhavet sist uke. Båtflyktningene fra blant annet Pakistan og Syria ble nektet å ta med seg mat og redningsvester.

Publisert Oppdatert

14. juni skjedde et av de verste forlisene i Middelhavet. En overfylt båt med rundt 750 mennesker gikk ned. Bare 104 menn og ungdommer er funnet i live. 

Tråleren var på vei fra Libya til Italia. Motoren skal ha sviktet før fartøyet kantret. 

Hundrevis av mennesker, deriblant mange barn, var fanget i lasterommet da skipet sank i løpet av minutter – på et av de dypeste stedene i Middelhavet. 

Ni menn som er siktet for å stå bak transporten, nekter all skyld. Men stadig flere vitneskildringer strømmer nå på både om forholdene om bord og om forløpet før båten kantret og sank. Overlevende forteller om forferdelige forhold fra de kom om bord i havnebyen Tobruk øst i Libya. Flere av dem har bekreftet at rundt 750 mennesker betalte tusenvis av kroner hver for en plass på den gamle fisketråleren. 

Målet var Europa og et tryggere og bedre liv. Svært mange av dem var fra Pakistan. Ifølge pakistanske myndigheter har over 300 pakistanere omkommet i forliset, ifølge CNN. Tallet er ikke bekreftet av greske myndigheter. I den pakistanske landsbyen Bandli frykter man at 24 av deres unge menn omkom. Shahnaz Bibi forteller at hun snakket med sønnen Inaam Shafaat (20) på telefon en dag før båten seilte fra Libya. 

– Han fortalte han meg at været ikke var klart. Jeg ba ham ikke gå på båten, men han ville ikke høre på meg. Han sa til meg: Mor, jeg overlater deg i Allahs beskyttelse, forteller hun med en stemme hes av gråt. 

Lasterommet – en dødsfelle 

De overlevende er samstemte i sine sjokkerende beskrivelse fra den fem dager lange ferden. De forteller at de fleste passasjerene ble nektet både vann og mat, og de som ikke kunne bestikke mannskapet for å komme seg ut av lasterommet, ble slått og mishandlet dersom de forsøkte å komme seg opp på dekk. 

Fakta:

  • Det sentrale Middelhavet er den dødeligste kjente migrasjonsruten i verden.
  • FN anslår at minst 25 000 mennesker har mistet livet i forsøk på å krysse Middelhavet siden 2014.
  • Ifølge FN kom 105 000 flyktninger og migranter sjøveien til Italia i 2022.
  • Hittil i år har rundt 72 000 flyktninger og migranter ankommet Europa – der Italia, Spania, Hellas, Malta og Kypros er landene som tar imot flest.

Vitneforklaringene bekrefter også tidligere fortellinger om at stålskroget sank i rolig farvann under et mislykket forsøk på å slepe båten. Dette strider mot den greske kystvaktens forklaring om at verken patruljebåten som eskorterte tråleren de siste timene, eller noe annet fartøy festet et slepetau til den. 

– Det greske skipet kastet et tau, og det ble festet til baugen vår, er forklaringen den 24 år gamle palestineren fra Syria, Abdul Rahman Alhaz, har gitt under ed. 

– Vi ropte «stopp, stopp!» fordi båten vår la seg over på siden. Den var i så dårlig stand og overbelastet og burde ikke ha blitt slept, sier han. 

Alhaz forteller at han betalte 4000 dollar (rundt 43 000 kroner) for å få plass om bord. 

Han sier at de fleste av de pakistanske passasjerene var stuet sammen i lasterommet. 

– En av besetningen fortalte meg at det var over 400 pakistanere på båten. Bare 11 skal ha blitt reddet, sier han. 

Disse 11 inkluderte ikke kona og de to barna til Rana Husnain Neseer (23), som var blant passasjerene i lasterommet. Neseer, som forteller at han betalte 7000 euro (nærmere 82 000 kroner) for turen, hadde fått plass på dekk. 

– Mannskapet ga oss ikke mat eller vann, og de slo oss med belter for å hindre oss i å reise oss opp, forteller han. 

Ble slått med belter

Neseer sa at andre passasjerer fortalte ham at en tauline var festet til båten av et «stort skip» rett før forliset. Selv så han det ikke fordi han lå bøyd nede til bønn. Men han kjente at fartøyet begynte å kantre. 

– Alle gikk da til den andre siden for å balansere båten, men det fikk den til å vippe over i motsatt retning og synke, forteller Neseer. 

Pakistaneren Azmat Khan Muhammad Salihu (36) har identifisert tre av de mistenkte, deriblant en som slo ham da han prøvde å forlate lasterommet. Han så også en annen som slo en passasjer med et belte. Salihu var i lasterommet da båten sank og vet ikke hvordan ulykken skjedde. 

– Jeg klarte å unnslippe fordi jeg fant en åpning og kom meg ut. Jeg ropte til andre at de skulle følge etter meg, men … ingen klarte å komme seg ut, forteller han. 

Abdul Rahman Alhaz mener at de ansvarlige på tråleren var egyptere. Han gjenkjente sju mistenkte fra bilder som greske myndigheter viste ham. 

Tomt for drikkevann - drakk saltvann

Kurdiske Ali Sheikhi, fra den krigsrammede byen Kobani nordøst i Syria, tok reisen i håp om et tryggere og bedre liv i Europa. Planen var å få kona og tre sønner til å følge etter ham. Også Sheikhi opplyser at det var opptil 750 personer om bord. For hans del ble billettprisen hevet fra 4000 til 4500 dollar. 

– Vi sa at det var greit så lenge båten var trygg og stor, forteller han til den kurdiske nyhetskanalen Rudaw. 

– De sa til oss at vi ikke skulle ta med mat eller noe annet fordi alt var tilgjengelig på båten. Smuglerne lot ingen ta med seg redningsvester, og kastet maten passasjerene hadde, i sjøen, sier han. 

Sheikhi forteller at han og hans følgesvenner ble dirigert til skipets lasterom. Han kom seg opp på dekk etter å ha betalt ekstra penger til smuglerne. 

De gikk tom for vann etter halvannet døgn, og flere begynte å drikke sjøvann. 

Også Sheikhi mener at tråleren gikk ned som følge av at motoren brøt sammen, og et annet fartøy prøvde å taue den. 

– Da båten kantret, falt folk fra båtsiden i havet. De begynte å skrike i mørket, mange forsøkte å redde seg selv ved å klatre opp på andre som lå i sjøen. Da trodde jeg ingen ville overleve, forteller Sheikhi. 

Menneskesmuglere eller migranter?

Greske myndigheter har blitt sterkt kritisert for ikke å forsøke å redde migrantene før forliset, som skjedde i internasjonalt farvann. Ifølge internasjonal sjøfartslov har man plikt til å hjelpe folk i havsnød. Tjenestemenn i Aten har forklart at passasjerene nektet å ta imot hjelp, og at de skal ha insistert på å fortsette til Italia. 

De har også forklart at det ville vært for risikabelt å prøve å evakuere hundrevis av uvillige mennesker fra et overfylt skip. Eksperter på maritim lovgivning påpeker at forholdene om bord i fiskebåten helt klart viste at den var i fare, og at en redningsoperasjon skulle ha blitt iverksatt uansett hva folk om bord kan ha sagt. 

Greske myndigheter har insistert på at skipet fikk voldsom slagside før det sank på grunn av passasjerenes brå bevegelse. Hellas har bedt Europol om hjelp i etterforskningen av hendelsesforløpet. 

Advokat Athanassios Iliopoulos, som representerer en av de mistenkte menneskesmuglerne, en 22 år gammel egypter, sier til nyhetsbyrået AP at alle de ni mistenkte har avvist anklagene i retten. 

De hevder å være migranter selv. 

Iliopoulos forteller at klienten hans har fortalt at han solgte lastebilen sin og lånte av foreldrene for å samle inn rundt 50.000 kroner til billetten. Mennene står overfor flere siktelser, inkludert uaktsomt drap og menneskesmugling. Gresk rett har gitt de mistenkte og deres advokater tid til å gjennomgå flere vitneforklaringer.

Powered by Labrador CMS