Tronvoll tar feil om Etiopia

Teshome Hunduma Mulesa Teshome Hunduma Mulesa Teshome Hunduma Mulesa Seniorrådgiver natur og bærekraftige matsystemer i ForUM

Seniorrådgiver i ForUM, men skriver her som privatpersom

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Kjetil Tronvolls anbefalinger om hvordan norsk bistand bør se ut i Panorama reiser viktige spørsmål om effektivitet og ansvarlighet.

Han mener at bistand kan svekke lokal ansvarliggjøring, ha begrenset effekt på økonomisk utvikling og i noen tilfeller indirekte frigjøre statlige midler til krigføring og undertrykking. Han mener det er tilfellet i Etiopia.

Dette fortjener en seriøs debatt.

Etiopia har endret seg

Bildet Tronvoll tegner av Etiopia og bistandens rolle er ensidig. Det er heller ikke i tråd med utviklingen i Etiopia de siste årene, til tross for at Tronvoll selv kjenner regionen svært godt.

Etiopia i 2026 er ikke det samme landet som under Tigray‑krigen i det nordlige Etiopia mellom 2020–2022. Pretoria‑avtalen avsluttet en av de mest ødeleggende konfliktene i nyere afrikansk historie og åpnet for gjenoppbygging, økonomiske reformer og ny politisk dialog i landet.

Selv om alvorlige sikkerhetsutfordringer fortsatt består, er det misvisende å omtale Etiopia som om landet fortsatt står fast i krigstilstand.

Årets valgprosess, til tross for sikkerhetsutfordringer og utsettelser i enkelte områder, ble for eksempel omtalt av observatører fra blant annet Den afrikanske union og IGAD som relativt ordnet og fredelig.

Det markerer en tydelig kontrast til flere tidligere valg i Etiopia, som har endt i omfattende uro og vold.

Ikke smart å kutte i FN-støtten

FN-organisasjonen UNDP, som Tronvoll også ønsker å kutte støtten til, spiller dessuten en sentral rolle i arbeidet for å ta Etiopia i en mer demokratisk retning gjennom å støtte demokratisk styring, valgprosesser, fredsbygging, klimatilpasning og økonomiske reformer.

Utover det bidrar UNDP med humanitær bistand, institusjonsstøtte, koordinering og til langsiktig utvikling i Etiopia. 

Å svekke en slik FN-mekanisme i et av Afrikas mest strategiske land, vil ikke bare ramme Etiopia, men også få konsekvenser for hele regionen. Hovedstaden Addis Abeba er vertskap for Den afrikanske union og et diplomatisk tyngdepunkt for hele kontinentet.

Bidrar til økonomisk utvikling

Tronvoll hevder at bistand ikke har noen tydelig betydning for økonomisk utvikling. Det overser hvordan norsk og multilateralt samarbeid faktisk er tett knyttet til Etiopias pågående reform- og utviklingsagenda.

Norges egen partnerlandsstrategi for Etiopia løfter nettopp fram støtte til økonomiske reformer, utvikling av privat sektor, jobbskaping, investeringer, utdanning, klimatilpasning og institusjonsbygging som sentrale mål for samarbeidet.

Dette inkluderer også nye muligheter for grønt industrisamarbeid. Etiopia er nå en ledende aktør i Afrikas satsing på elektrisk mobilitet, og dette åpner for et partnerskap der Norge, med vår internasjonalt anerkjente erfaring innen elbilpolitikk, teknologi og kapasitetsbygging, kan spille en strategisk og verdifull rolle.

At Etiopia samtidig er valgt som vertskap for COP32 i 2027, etter støtte fra både den afrikanske gruppen i klimaforhandlingene og bred internasjonal enighet, illustrerer hvordan landet i økende grad anerkjennes som en sentral aktør innen klima og grønn omstilling.

De siste årene har Etiopia også fått betydelig internasjonal oppmerksomhet for arbeidet sitt med klimatilpasning og for utviklingen av ambisiøse klimamål gjennom NDC 3.0‑strategien, som kobler utslippsreduksjoner til økonomisk utvikling, matsikkerhet og grønn industrialisering. Dette skaper nye muligheter for partnerskap mellom Etiopia, Norge og multilaterale aktører innen energiomstilling, klimatilpasning, grønn teknologi og bærekraftig industrialisering.

Det internasjonale pengefondet understreket i forrige uke at Etiopia fortsatt har robust økonomisk aktivitet, økende eksportinntekter, styrkede valutareserver og fallende inflasjon som følge av landets reformprogram. Gjeldsrestrukturering, valutareformer og tiltak for å tiltrekke investeringer peker mot en økonomi i gradvis omstilling.

Ingen seriøs analyse av Afrika kan overse betydningen av kontinentets nest mest folkerike land, med over 130 millioner innbyggere og en nøkkelrolle på Afrikas horn.

Trengs endring

Tronvoll peker på risikoen for at bistand indirekte kan støtte autoritære strukturer. Men alternativet kan ikke være en automatisk tilbaketrekning.

Når internasjonale partnere trekker seg ut av store og sårbare land i perioder preget av overgang og reform, risikerer man å svekke både stabilitet, institusjonsbygging og regional sikkerhet.

Det er samtidig viktig å erkjenne at bistandspolitikken trenger reform. Norge bør stille tydelige krav til åpenhet, ansvarlighet og målbare resultater, både fra myndighetene og bistandsaktørene. Men reform av bistanden er ikke det samme som å avvikle partnerskap.

Tronvoll er utvilsomt en etablert akademiker med solid kunnskap om Afrikas horn. Samtidig er det legitimt å møte hans anbefalinger med kritiske spørsmål.

Debatten rundt det bistandsfinansierte konsulentselskapet ILPI i 2016, som han var med på å etablere, og som ble omtalt av både VG og NRK, viste at også aktører i den norske bistandssektoren kan bli gjenstand for spørsmål om tette relasjoner, manglende konkurranse og ansvarlig bruk av offentlige midler.

Etiopia trenger ikke ukritisk støtte. Men landet trenger heller ikke en norsk politikk preget av permanent pessimisme eller strategisk tilbaketrekning.