Ny runde med fredsdiplomati bak lukkede dører i Oslo

Norge har på nytt invitert fredsmeklere, diplomater, eksperter og parter i kriger og konflikter til Oslo, for å bidra til dialog og forhåpentligvis rydde vei for fred.

Denne uka pågår Oslo Forum, men bak lukkede dører. Hvem som deltar og hva som diskuteres vil i beste fall først bli kjent i ettertid.

Flere av deltakerne ønsker trolig ikke å bli sett i samme rom, andre er engasjert i fredssamtaler som ingen hittil har hørt om.

– Dette er ikke en bransje hvor vi søker maksimal oppmerksomhet, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til NTB.

Kritikk

Oslo Forum har vært arrangert årlig siden 2003, men har alltid vært omgitt av hemmelighet.

– Det er det eneste forumet i verden i sin nisje, sier Eide.

Det snakkes ofte om at diplomatiet har spilt fallitt, noe Oslo Forum motbeviser, mener han.

– Ja, det syns jeg godt du kan si, det er en påminnelse om at diplomati fortsatt er relevant.

Ender ved forhandlingsbord

– Det er ekstremt få kriger som ender med den ene partens fulle seier. De aller fleste kriger ender ved et forhandlingsbord, sier Eide.

– Det som egentlig gjør Norge relevant, er både at vi har en langsiktig troverdighet, for eksempel ved at partene stoler på at vi ikke lekker fortrolig informasjon, men også at vi har kontakt med stormaktene, sier han.

Norsk fredsdiplomati gir høy politisk synlighet ute i verden, men har vært gjenstand for skarp hjemlig kritikk i kjølvannet av Epstein-saken, blant annet støtten til internasjonale tankesmier som International Peace Institute (IPI).

Pengebruk

Eide avviser kritikken og mener at den bygger på feilaktige påstander om pengebruk.

– Sylvi Listhaug (Frp) snakker om milliarder av kroner, men til direkte fredsarbeid bruker vi 395 millioner kroner. Det er 0,68 prosent av bistandsbudsjettet, så det er egentlig en forsvinnende liten del, sier han.

– Sett i forhold til kostnadene med krig og konflikt, så er det veldig billig, slår han fast.

Måloppnåelse

Måloppnåelse for fredsdiplomati kan være så mangt, mener utenriksministeren.

– Bildet er at man bare har måloppnåelse når en fredsavtale implementeres. Det er selvsagt fint om man får til det, men noen ganger fører fredsdiplomati også til humanitær adgang, som for eksempel vaksineprogrammer i områder der en ekstrem opprørsgruppe opererer. Megling er i dag mye mer enn sluttresultatet, sier han.

Eide viser blant annet til kornavtalen som i 2022 ble inngått mellom Russland og Ukraina, og som sikret trygg utskipning av ukrainsk korn via Svartehavet.

– Den avtalen kom i stand etter innledende samtaler på Oslo Forum, sier han.

Klassiske kriger

Fokuset under Oslo Forum var til å begynne med å bistå i lokale konflikter der målet var forsoning, fredssamtaler, valg og demokrati, forteller Eide.

– Nå står vi også overfor klassiske kriger, konstaterer han.

– Sikkerhetspolitikk har igjen blitt et spørsmål om konkurranse mellom stater. Vi ser det mellom Russland og Ukraina, og vi ser det i Iran og Hormuzstredet. Dette har komplisert bildet, sier han.

– Ta for eksempel Sudan, som ved første øyekast er en lokal konflikt. Ser man nærmere så er det en rekke land - blant annet arabiske land - som blander seg inn på den ene eller andre siden. Derfor kan man ikke løse Sudan-krigen bare i Sudan, man må også forholde seg til landene rundt, sier han.

– Konflikten i Hormuzstredet er også helt åpenbart et mye større spill, blant annet koblet til Libanon. Dette gjør landskapet mye vanskeligere, sier Eide.

Folkeretten

På mange måter skulle man tro at fredsmeglere har en enklere jobb når det er land og ikke opprørsgrupper og væpnede fraksjoner som kriger, siden land har forpliktet seg til å følge internasjonale avtaler. Slik er det ikke, sier Eide.

– Vi ser nå at mange land ikke lenger bryr seg om folkeretten og inngåtte avtaler. Hadde de gjort det, så hadde det ikke vært noen konflikter, sier han.

– Og hvis alle land fulgte menneskerettighetene, ville man stort sett klare å håndtere konflikter før de ble voldelige, mener utenriksministeren.

Hemmelige prosesser

Eide verken kan eller vil på stående fot si hvor mange internasjonale konflikter norske diplomater og fredsmeglere i dag er involvert i.

– Det er litt vanskelig å si, og det er også noen prosesser som ikke er offentlige ennå, sier han.

Blant eksemplene på vellykket norsk fredsdiplomati han trekker fram, er fredsavtalene mellom Spania og den baskiske separatistbevegelsen ETA, mellom Colombia og Farc-geriljaen og mellom Filippinene og Moro Islamic Liberation Front (MILF).

– Det er også noen pågående prosesser som er positive, men dem kan vi ikke snakke om nå, sier han.