– Vi lar folk som lever i sitt eget søppel, tjene penger på det

– Vi startet med én sykkel, gikk fra hus til hus for å samle inn plastflasker.

Vi sitter i Norfunds lokaler i Oslo, har spurt Olawale Adebiyi, direktør i WeCyclers, om en kort pitch – en slik han ville holdt om han skulle overtale noen til å investere i selskapet.

– Vi lar folk som lever i sitt eget søppel, tjene penger på det. Vi har klart å vise dem at avfall har en verdi. I tillegg selger vi det med fortjeneste, Adebiyi entusiastisk:

– Også løser vi to problemer samtidig. Fattigdom, ved å gi folk en inntekt. Og miljø, fordi Nigeria bidrar til en stor andel av plastforurensingen i verdenshavene. 

Adebiyi forteller at WeCyclers startet med plastinnsamling i bydelen Surulere i Lagos, med base på en forlatt søppelplass, der mange av innbyggerne fortsatt dumpet avfall.

– Da vi presenterte ideene våre for Lagos State Waste Management Authority, sa de at vi fikk bruke den gamle søppelplassen til å sortere plasten, forklarer han.

Søppel-gründeren forteller at lokale myndigheter synes selskapets ideer var så gode at de til og med bidro til å rydde opp på den gamle søppelplassen.

– Og vi gikk fra dør til dør og forklarte verdien av plast.

– Nesten ikke plastflasker i gatene

Modellen er enkel, ifølge Adebiyi, en slags panteordning, der WeCyclers knytter til seg flaskesamlere. Selskapet selger så den innsamlede plasten, polyethylene terephthalate (PET), til en gjenvinner som resirkulerer den og lager nye produkter. 

Han fremholder at modellen er vinn-vinn, både for WeCyclers og for flaskesamlerne.

– Når de leverer flasker til oss, samler de «points», som så regnes om og utbetales i cash.

I starten kunne ikke WeCyclers betale mye for flaskene, fordi det ikke var noen verdi i slike PET-flasker i 2012. Men etter hvert som prisen steg, kunne selskapet tilby flaskesamlerne mer, og det endret ifølge Adebiyi tankegangen rundt PET-avfall. 

– Hvis du vandrer gatelangs i Lagos i dag, vil du slite med å finne PET-flasker på gata. Folk har innsett hvor verdifullt dette materialet er, sier Adebiyi.

Siden den spede oppstarten, med dør-ti-dør-verving og én sykkel, har WeCyclers vokst.

– Sammen med Norfund bygger vi nå et helt nytt anlegg, der flaskene skal vaskes og knuses til flak, som vi så selger til produsenter som kan lage nye PET-flasker. Vi selger faktisk allerede noe plast til Europa, der en viss andel av flaskene må inneholde resirkulert plast. Men med det nye anlegget vil vi ta kontroll over mer av verdikjeden.

Leverte plastflasker – bygget nytt hus

WeCyclers har en franchisemodell, der selskapet knytter til seg gründere i andre deler av Nigeria. I tillegg til alle flaskeplukkerne, er det det nå rundt 300 ansatte i systemet.

– Da vi skjønte at vi kunne skalere opp, bestemte vi oss for en franchise-løsning. Det betyr at vi knytter til oss gründere i lokalsamfunn i ulike deler av Nigeria, gir dem verktøyene for plastsortering, også leverer de plast tilbake til oss.

– Hvor mange plukkere sysselsetter dere?

– Vi gir dem ikke lønn, men betaler basert på hvor mye plast de leverer. Alle våre abonnenter, vi kaller dem abonnenter, er registrert i våre systemer. Dersom du vil levere resirkulerbar plast til oss, registrerer vi deg i en app. Akkurat nå har vi over 30 000 registrert i appen, og hver av disse forsørger i snitt fire personer, så jeg vil si at det er rundt 120 000 mennesker – hele familier – som drar direkte nytte av dette nå. Og en gjennomsnittlig inntekt fra plastinnsamling til oss, er mer enn minstelønnen i Nigeria.

– En gjennomsnittlig WeCyclers-samler tjener mer enn minstelønnen?

– Absolutt, mange tjener tre og fire ganger, også. En dame tjente under minstelønnen før hun hørte om oss. I løpet av de første seks månedene tjente hun rundt 2.000 dollar, et beløp hun aldri hadde sett i sitt liv. Nå har hun bygget seg et nytt hus.

– Imponerende. Fra et norsk perspektiv er den uformelle sektoren bekymringsfull, ser du noen dilemmaer her – teoretisk kunne vel jeg som flaskeplukker hatt fire barn som plukket for meg?

– Ja, det er noe av risikoen i denne sektoren. Det viktigste for oss er å være obs på barnearbeid og vi er veldig strenge med hvem som kan levere plast, og nettopp derfor må alle registrere personalia i appen. Vi tar disse spørsmålene på alvor, og hadde nylig en gjennomgang med alle våre franchiser for å sikre at verken barn eller voksne blir utnyttet.

Norfund vil utvide samarbeidet

Ved siden av Olawale Adebiyi, sitter Carl Johan Wahlund, Norfunds Visepresident for Grønn Energi. Det er han som er ansvarlig for at det lille søppelhåndteringsselskapet i en av verdens største byer har fått et konvertibelt lån fra Norge.

– Vi undersøkte 30–40 selskaper i Afrika, kanskje fem i Nigeria, før vi begynte samarbeidet med WeCyclers. Gitt alle disse utfordringene med den uformelle sektoren, er det superviktig for oss å samarbeide med noen vi stoler på, sier Wahlund.

Han forklarer at dét var et viktig kriterie for at WeCyclers ble partner. Et annet, var selve sektoren, gjenvinning av plastflasker.

– Det er selskaper som Coca-Cola og Pepsi – som betaler for å kunne trykke etiketter som sier «100 % resirkulert» på sine plastflasker – som til syvende og sist er ded som driver dette spesifikke markedet framover, sier Wahlund.

Så langt har Norfund bevilget et lån på to millioner euro til WeCyclers, men Wahlund håper på et langvarig partnerskap, at lånet skal konverteres og samarbeidet utvides.

– To millioner euro er helt på grensen. Det er en veldig liten investering for oss, men som likevel krever mye arbeid. For vi må fortsatt gjennom de samme prosedyrene, og et lite selskap mangler ofte ressursene til å oppfylle alle våre kriterier. For dette lånet har vi brukt vår «Frontier Facility», som betyr at vi har større risikop-aksept. Men målet er helt klart å utvide samarbeidet med en direkteinvestering, sier Wahlund.

– Mangel på struktur

Olawale Adebiyi forteller at WeCyclers dekker et geografisk område som tilsvarer 60 prosent av Lagos, og at selskapet nå håndterer rundt 10 prosent av alle PET-flasker i Afrikas største by. Vi spør hva som er mest utfordrende ved å starte en bedrift i Nigeria.

– Mangel på struktur, svarer han.

– Vi bestemte oss for å starte med dette, fordi det den gang ikke fantes noe system for resirkulering av plast i Lagos. Og fortsatt er det slik at bare rundt 40 prosent av alt avfall i byen samles inn, og det skjer da i de mer velstående nabolagene. Vi prøver å løse et problem som burde vært løst for lenge siden, sier han.

– Som de fleste selskaper, ønsker vel også dere å skalere opp. Hvis ordføreren kommer til deg og sier «kan dere samle inn alle plastflasker» i Lagos – hva trengs, da?

– Vi ville trenge et stort resirkulerings- eller avfallshåndteringsanlegg for plast. Det har vi ikke i Lagos. Vi ville også trenge komprimeringsbiler som kan samle inn avfall i større skala. Vi ville altså trengt en veldig stor investering. Vi har hatt disse samtalene, og har stor tro på at vi kunne gjort jobben, men det koker ned til kapital. Jeg vil si at plast er et av de største avfallshåndteringsproblemene, og avfallshåndtering som helhet er topp-to, topp-tre blant problemene vi sliter med på det afrikanske kontinent, så dette er viktig.

– Du sammenligner dette med fattigdom – har det også noe med verdighet å gjøre?

– Ja. Mange mennesker lever i sitt eget avfall, og så blir de på en måte vant til det livet. Du vet, folk sitter fast i fattigdommen, og så ender de opp med å gjøre ting som ikke er veldig produktive. Så, om jeg skulle fokusere på én ting som raskt ville bidra til å løse mange av våre problemer, ville det være avfallshåndtering, sier Adebiyi:

– Avfallshåndtering er rett og slett en lavthengende frukt.