Trosser Stortinget: Ingen nye midler til Klimainvesteringsfondet

I juni vedtok et politisk flertall på Stortinget å oppskalere rammen for Klimainvesteringsfondet fra 2026 til 2030. 

Fondet forvaltes av Norfund og er et av Norges viktigste verktøy for å bidra til den globale energiomstillingen. Fondet investerer i fornybar energi i utviklingsland.

Det var Kristelig Folkeparti (KrF) som fremmet forslaget, som ble støttet av alle partiene, med unntak av Fremskrittspartiet (Frp) og Arbeiderpartiet (Ap).

Men i det nye forslaget til statsbudsjettet, har det ikke kommet noen økning til Klimainvesteringsfondet. 

Stortingsvedtaket er nevnt, og det står i forslaget til statsbudsjettet at regjeringen i 2026 «vil fastsette et nytt mål og vurdere hvordan blant annet Norfund kan bidra til å realisere dette».

Videre heter det: «Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egen måte vedrørende Klimainvesteringsfondet».

Altså vil en eventuell opptrappingsplan trolig komme i 2026, heller en til 2026.

– Det er uhørt og oppsiktsvekkende at regjeringen blott ignorerer et stortingsvedtak fra juni om å levere på en opptrappingsplan, sier utenrikspolitisk talsperson, Jonas Andersen Sayed, i KrF.

Sayed mener Klimainvesteringsfondet er Norges viktigste verktøy for å kutte utslipp og få fart på energiomstillingen i utviklingsland.

– Siden KrF fikk det på plass i 2021, har det vært en kjempesuksess.

Forventninger til «tutti-frutti-gjengen»

Klimainvesteringsfondets investeringer over de siste tre årene på 5,6 milliarder kroner finansierer prosjekter som vil unngå 17,6 millioner tonn CO₂ årlig. Det tilsvarer mer enn en tredjedel av Norges årlige utslipp.

– Jeg har store forventninger til at tutti frutti-gjengen setter makt bak kravet slik at det endelige budsjettet gjenspeiler vedtaket fra juni. Norfund er også helt avhengige av forutsigbarhet for å kunne planlegge investeringer i årene fremover, sier Sayed.

Også MDG-leder Arild Hermstad mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen går mot et bredt stortingsflertall.

– For hver krone fra Norge utløses det mange ganger mer i privat kapital. Det kutter utslipp der det koster minst. Stoltenberg sa selv i finanstalen at vi må velge de klimatiltakene som gir mest for pengene, og da burde dette vært på toppen av prioriteringslisten, sier han.

Må mangedobles

Generalsekretær Anne Cecilie Kaltenborn i Kirkens Nødhjelp reagerer også på at det ikke kommer nye midler til fondet.

– Fornybarinvesteringene i utviklingsland må mangedobles, uten at det spiser opp bistanden til de fattige landene. Vi trenger en opptrappingsplan som i tillegg til å sette et nytt og høyere mål, kan si noe om innretning og prioritering, sier hun.

Norfund sier til Panorama at de har registrert at økningen til Klimainvesteringsfondet ikke er fulgt opp.

– Vi registrerer at regjeringen holder overføringene til Klimainvesteringsfondet på samme nominelle nivå som de foregående fire årene, og at Stortingets vedtak fra juni foreløpig ikke følges opp, sier direktør for samfunnskontakt i Norfund, Per Kristian Sbertoli.

– Vi har vært åpne på at vi ser store muligheter til å raskt skalere opp våre lønnsomme investeringer, og at klimaeffekten er større jo raskere man kommer i gang med en eventuell oppskalering, men vi overlater selvsagt spørsmålet om hvordan og når dette skal skje til politikerne.

Norfund fikk en foreslått økning på 250 millioner kroner til investeringer i Ukraina. Norfund fikk også 250 millioner kroner ekstra til samme formål i revidert budsjett for 2025.

Skal ta stilling

Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) sier regjeringen vil ta stilling til et nytt klimafinansieringsmål før dagens mål går ut i 2026 – og hvordan norsk klimafinansiering kan økes og innrettes fra 2027 fram mot 2035.

– Det er naturlig at man i dette arbeidet også vurderer Nordfunds, og dermed Klimainvesteringsfondets rolle, også fordi opptrappingsperioden til Klimainvesteringsfondet går ut i 2026, sier Aukrust.

I vedtaket skriver stortingsflertallet at regjeringen må bli enige om et nytt klimafinansieringsmål og at dette skal komme i form av en plan for opptrapping av Klimainvesteringsfondet, slik at det er i tråd med forpliktelsene som ble lagt under klimatoppmøtet i Baku i fjor høst.

Da ble verdens land enige om en tredobling av internasjonal klimafinansiering, fra 100 til 300 milliarder dollar årlig.

I 2023 var Norges samlede innrapporterte klimafinansiering på 16,5 milliarder kroner, litt over en dobling av summen fra 2021. Av disse bidro Norfund og Klimainvesteringsfondet med 4,3 milliarder i investeringer og 3 milliarder i mobilisering privat kapital.