Kenyanske kvinner holdt stearinlys og blomster opp i en demonstrasjon mot det høye antallet kvinnedrap i Nairobi, som er fylket med flest registrerte kvinnedrap.

Meninger:

Kampen mot kvinnedrap i Kenya

«Ikke én til – stopp menns kvinnedrap» er 8. marskomiteen i Oslos hovedparole på kvinnedagen. Det er ikke bare i Norge at denne problematikken står i fokus. Kampen mot kvinnedrap utspiller seg også internasjonalt, deriblant i Kenya.

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten er skribentens egne.

Høye drapstall på kvinner i Norge i begynnelsen av 2024 har skapt store reaksjoner. Særlig partnerdrap har vært et sentralt tema, ettersom flere av drapene har vært såkalte varslede drap, der kvinnene tidligere har rapportert om vold eller trusler fra sine drapsmenn.

Også i Kenya står denne problematikken i fokus nå. Etter rapporter om opp mot 21 kvinnedrap i landet bare i januar har tusenvis av kenyanere tatt til gatene med krav til myndighetene om å få en slutt på «femisid».

Femisid i Kenya

Femisid (fra engelsk: femicide) defineres som drap på kvinner fordi de er kvinner. Til forskjell fra andre drap har altså femisid en kjønnsrelatert motivasjon. Det kan for eksempel være stereotypiske syn på kvinners rolle i familien eller samfunnet som bidrar til slike drap.

Det er registrert over 500 tilfeller av femisid i Kenya siden 2016, ifølge tall fra Africa Data Hub. Datainnsamlingen er basert på tilfeller som har vært omtalt i media, og det antas derfor at de reelle drapstallene er høyere.

Tallene viser at de fleste drapene begås av kvinnenes partnere eller tidligere partnere, ofte på bakgrunn av konflikt i forholdet eller at kvinnen har forsøkt å gå fra mannen.

I forbindelse med drapene og demonstrasjonene i januar har noen kenyanske myndighetsrepresentanter hevdet at drapsofrene selv har noe av skylda.

Symptom på et dyptliggende samfunnsproblem

Femisid-problematikken har skapt stort engasjement. Tusener av kenyanske kvinner og menn demonstrerte i begynnelsen av 2024 med slagord som «Stop Killing Us» og «End Femicide Now».

Samtidig er det ikke alle som har støttet demonstrantenes krav. I en video filmet under demonstrasjonene i januar, dokumenterte aktivist og journalist Boniface Mwangi at kvinnelige demonstranter ble truet på livet for å kreve slutt på nettopp kvinnedrap. 

Ifølge Martha Mwatha fra nettverksorganisasjonen Feminists in Kenya er holdningene som kommer til uttrykk i videoen ikke uvanlige. I et intervju med Al Jazeera forklarer hun at diskriminerende holdninger til kvinner er utbredt. Kvinner forventes å oppføre seg på bestemte måter, og om de ikke gjør det må de «settes på plass». Det er slike holdninger som ligger til grunn for de høye kvinnedrapstallene, mener Mwatha.

Det er ikke første gang diskriminering og stereotypiske syn på kjønnsroller har blitt utpekt som en sentral årsak til vold mot kvinner i Kenya. I 2022 viste en nasjonal undersøkelse at hele 40 prosent av kenyanske kvinner utsettes for en partners vold eller mishandling i løpet av livet.

En dokumentar produsert av BBC Africa samme år belyste hvordan holdninger til kvinner i deler av det kenyanske samfunnet ligger til grunn for de høye voldstallene. En gruppe menn som intervjues i dokumentaren hevder for eksempel at menn er nødt til å utøve vold mot sine kvinnelige partnere for å disiplinere dem og sikre seg respekt.

Fra partnervold er veien til femisid kortere. Partnerdrap er den mest utbredte formen for kvinnedrap i Kenya, og statistikken fra Africa Data Hub viser at drapsofrene svært ofte har opplevd vold eller mishandling fra samme partner forut for drapet.

Mangelfull beskyttelse

Kenyanske myndigheter har iverksatt flere tiltak for å forhindre vold mot kvinner. Dette inkluderer en spesiallov mot vold i nære relasjoner fra 2015, og innføring av spesialiserte mottaksskranker for anmeldelser av kjønnsbasert vold og partnervold på politistasjoner. Kenya fikk i 2015 også et eget kjønnsdepartement som skal iverksette og koordinere tiltak mot kjønnsbasert vold. FN har beskrevet det rettslige rammeverket rundt vold mot kvinner i Kenya som robust. 

Men for at lover og tiltak skal ha effekt må de håndheves og implementeres. På tross av det tilsynelatende gode rammeverket påpeker flere at det reelle beskyttelsestilbudet for voldsutsatte kvinner er mangelfullt.

Den kenyanske rettshjelps- og kvinnerettighetsorganisasjonen Federation of Women Lawyers har uttrykt bekymring for at anmeldelser om kjønnsbasert vold og partnervold ikke tas alvorlig av politiet. De peker også på mangelfull etterforskning, og at forbrytere sjelden stilles for retten.

En annen utfordring er mangel på tilfluktssteder, såkalte «safe houses», for voldsutsatte kvinner. Myndighetene har iverksatt prosjekter for å bygge dette, men flere mener arbeidet går for sakte.

I Nairobi, som er det fylket med flest registrerte kvinnedrap, er det fremdeles kun frivillige og ideelle organisasjoner som tilbyr tilfluktssteder, og beskyttelsesbehovet er langt større enn kapasiteten.

Myndighetenes respons møtes med kritikk

I forbindelse med drapene og demonstrasjonene i januar har noen kenyanske myndighetsrepresentanter hevdet at drapsofrene selv har noe av skylda.

Enkelte politikere har uttalt at drapene skyldes at kvinner oppsøker fremmede menn i forsøk på å få dem til å betale for dyre livsstiler og materielle goder. I et intervju med avisen The Star forteller Njeri Wa Migwi, leder for organisasjonen Usikimye som arbeider mot kjønnsbasert vold, at også politifolk har beskyldt drapsofre for å utsette seg for risiko ved å møte fremmede menn.

Uttalelsene har møtt kraftig kritikk. Myndighetene anklages for å drive «victim-blaming» og bidra til å rettferdiggjøre drap på kvinner med utgangspunkt i diskriminerende ideer om at kvinnelige drapsofre typisk er prostituerte. Stellah Bosire, leder for organisasjonen Africa Centre for Health Systems and Gender Justice, påpeker at slike uttalelser heller ikke reflekterer virkeligheten, ettersom de fleste drapene begås av ofrenes partnere eller tidligere partnere.

Enkelte myndighetsrepresentanter har støttet demonstrantenes krav, og etterspør mer ressurser til beskyttelse, samt effektiv implementering av lovverkene. Mange opplever likevel at myndighetene ikke gjør nok for å vise at de tar femisid-problematikken på alvor. Kritikken har vært spesielt sterk mot landets president William Ruto, som verken har uttalt seg om demonstrasjonene eller de høye drapstallene.

Kampen fortsetter

Gjennom FNs Kvinnekonvensjon, har Kenya forpliktet seg til å forhindre vold mot kvinner, inkludert den mest ekstreme formen for kjønnsbasert vold – femisid.

Kenya har lovverk som skal beskytte kvinner mot vold og drap, men lover løser ikke alt. Konvensjonen forplikter myndighetene til å bekjempe holdninger og strukturer i samfunnet som bidrar til vold mot kvinner, og som flere kenyanske kvinneorganisasjoner påpeker er det her en viktig jobb som gjenstår.

De siste månedene har samtidig vist at en stadig større del av den kenyanske befolkningen engasjerer seg i kampen mot kjønnsbasert vold og kvinnedrap.

Demonstrasjonene i januar har blitt beskrevet som de største mot femisid i Kenya noensinne, og flere markeringer og protester har fulgt. Kampen mot kvinnedrap i Kenya er ikke over, men den voksende mobiliseringen kan tyde på at kravene om handling og holdningsendringer får stadig større støtte i det kenyanske samfunnet.

Sunniva Kvamsdal Sveen

Jeg er debattjournalist i Panorama. Send meg gjerne en e-post med innlegg, svarinnlegg eller spørsmål.



Powered by Labrador CMS