Darfur – katastrofen verden glemte

Over 3,5 millioner mennesker er avhengige av nødhjelp, og katastrofen koster verden milliarder av dollar hvert eneste år. – Volden fortsetter. Darfur har bare forsvunnet fra nyhetsbildet, og hjelpeorganisasjoner har sluttet å rapportere, sier tidligere FN-sjef i Sudan Mukesh Kapila.

Utbombede landsbyer er fremdeles åpne sår i Darfurs landskap. Stadig flere drives på flukt. Det er over 170 større og mindre leirer for internt fordrevne. Området vest i Sudan – på størrelse med Frankrike – er frem­deles åsted for en av verdens verste menneskeskapte katastrofer.

Det var i 2003-2004 konflikten brøt ut. Khartoum-regimet hadde begynt å organisere bevæpnede nomader, Janjaweed, i en arabiskdominert paramilitær styrke. Ridende på hester og kameler angrep militsen landsbyer. Ofte ble det sendt bombefly inn først – deretter kommer de fryktede krigerne på hest.

Janjaweed angriper mennesker som representerer folkegruppene zagahwa, fur og massalit – den afrikanske delen av befolkningen i Darfur. De voldtok og drepte de som ikke klarte å komme seg unna.

På den andre siden rekrutterte opprørsbevegelsene SLA og JEM soldater. Mange fra de afrikanske stammene ville være med i det som ble definert som en motstandskamp mot regimet.

40 fraksjoner

Fremdeles var fiendebildet oversiktlig. Det var fire sentrale aktører; sudanske regjeringsstyrker, janjaweed-militsen, SLA og JEM.

I dag, drøyt ti år senere, er det langt over 40 forskjellige fraksjoner. Aktørene slåss mot hverandre, de slåss internt – og det fører til ytterligere splittelser. Det er ikke lenger mulig å samle aktører som representerer store lag av befolkningen rundt et forhandlingsbord. Janjaweed skal ha blitt en integrert del av den sudanske hæren, og opprørsgrupper fra det som var SLA-fraksjonen skal ha dratt til Sør-Sudan for å slåss sammen med «venner» i borgerkrigen der.

Men det er langt mindre oppmerksomhet om situasjonen i dag enn for 5–10 år siden. Hjelpeorganisa­sjonenes budsjetter har skrumpet, antall internasjonale hjelpearbeidere er på et minimum. 97 prosent av hjelpearbeiderne i Darfur i dag er selv sudanere, ifølge FN.

– Det eneste som har forandret seg militært er at regimet har tatt i bruk mer avanserte våpen. I 2003–2004 hadde militsen hjemmelagde bomber og ingen miner, nå er ut­styret noe helt annet. På bakken er det frem­deles slik at folk dør hver dag, det er masse­voldtekter – kort sagt skjer det samme nå som da Darfur var verdensnyheter for ti år siden, sier Mukesh Kapila.

– Burde vært stoppet

Etter over 30 år i bransjen er han blitt en av de store kritikerne av «nødhjelpssirkuset», FN-systemet og pengebruken i Darfur. Han var FNs sjef i Sudan fra 2003, og ble etter hvert en svært tydelig kritiker av menneskerettighetsbruddene. Myndighetene i Sudan satte liten pris på kritikken fra den frittalende FN-sjefen, og Kapila forlot stillingen i Sudan allerede våren 2004.

I dag er han professor i global helse og humanitært arbeid ved Universitetet i Manchester. Han reiser verden over for å snakke om folkemord, voldtekt som våpen i krig og det som fortsetter å skje i Darfur. I tillegg har han utgitt boken «Against a tide of evil» hvor han går i strupen på sin tidligere arbeidsgiver, FN.

– Jeg måtte ta et oppgjør med det som ikke skjedde da ting eksploderte. For min egen del har jeg skyldfølelse, vi burde stoppet det. For meg er det en del av drivkraften for hva jeg holder på med i dag, sier han.

FN oppjusterte tallet på drepte sist i 2005-06. Anslaget var da på rundt 300 000 drepte. Mange, inkludert Kapila, mener det reelle tallet er mer enn det dobbelte. I skyggen av tragedien som utspiller seg i Sør-Sudan har situasjonen bare forverret seg. Siden nyttår i år er over 300 000 mennesker blitt drevet på flukt igjen.

Mislykket

I dag er det om lag 16 000 fredssoldater fra Den afrikanske union og FNs UNAMID-styrke i Darfur. Prislappen ligger på 1,6 milliarder dollar i året. Det er en av verdens aller dyreste fredsoperasjoner. FN/AU-operasjonen i Darfur hadde i starten et mandat som ga lite rom for å forhindre voldshandlinger.

Richard Gowan, forsker ved Senter for internasjonalt samarbeid ved New York University, mener at det er for store forventninger til hva fredsbevarende styrker kan gjøre.

– Jeg mener at Darfur er det stedet hvor de fredsbevarende styrkene lykkes dårligst i dag. De har ikke klart å utgjøre en forskjell. En dag må vi kanskje trekke styrkene ut og innse at det ikke har fungert. Men FN er fremdeles ikke veldig gode på å snakke om feilgrep, så det kan være at operasjonen vil pågå en lang stund til, sier Gowan til Bistandsaktuelt.

Tidligere FN-sjef Kapila er enda mer direkte og mener UNAMID er lite effektiv og preges av korrupsjon.

– Folk er enten i stor grad kjøpt og betalt av regimet eller så er det FN-folk som er livredde for å miste sine egne jobber, mener han.

Permanente leirer

Samtidig som verdenssamfunnet betaler en skyhøy regning for freds­operasjonen hvert år, er det lite som tyder på at Darfurs nærmere to millioner internt fordrevne vil kunne reise hjem med det første.

Sjef for FNs utviklingsprogram (UNDP), Helen Clark, sier til Bistandsaktuelt at hun ikke tror det er mulig å tvinge frem en fred i Darfur.

– Situasjonen er veldig ustabil, og jeg tror ikke vi vil se at folk forlater leirene i nærmeste fremtid, sier hun og legger til:

– Leirene er blitt urbane bosettinger. Generasjonen som er født der har ikke kunnskapen eller evnen til å overleve hjemme i landsbyene på samme måte som foreldre og besteforeldre. Hvordan skal de skaffe seg et levebrød hjemme i landsbyen?

Våpen, ikke helse

Hvor mye krigen i Darfur har kostet, vet ingen eksakt. Den eneste som har gjort en undersøkelse av kostnadene er forsker Hamid Ali ved det amerikanske universitetet i Kairo. Han anslår prislappen til å være 35 milliarder dollar fra 2003–2009.

– I regnestykket er både økonomiske og menneskelige kostnader inkludert, eksempelvis bortfall av inntjening hos sivilbefolkningen, sier han til Bistandsaktuelt.

I rapporten vises det til at Sudan de siste to tiårene har brukt bare 1,3 prosent av statsbudsjettet på helsetjenester og mindre enn én prosent på utdannelse.

– Det er på tide at Sudan «bytter ut våpen med smør». Men første skritt er å få en slutt på krigen, sier Ali.

– Spesiell ondskap

Tidligere FN-topp Mukesh Kapila mener mye av det som skjer i Darfur ikke kan forklares rasjonelt. Det handler om rasisme og hat mellom folkegrupper som har vært der i århundrer. Dette er blitt videre manipulert frem av Bashir og hans allierte, mener han.

– Det er det samme som de anti-jødiske holdninger i Europa som var utbredt i Europa. Hitler manipulerte disse holdningene og skapte holocaust. Vi kan ikke forklare de som har tankesettet til en folkemorder, det kan ikke forklares mellom vanlige mennesker. Det er en helt spesiell form for ondskap, sier han.

I 2009 ble mange hjelpeorganisasjoner, inkludert Flyktninghjelpen, kastet ut av Darfur. En del organisasjoner fikk bli. Kapila er sterkt kritisk til hjelpeorganisasjonene, som i redsel for å bli kastet ut, velger å holde en lav profil og ikke snakke om hva de er vitne til og hører om av overgrep. Kapila påpeker at Omar al-Bashirs taktikk er «splitt og hersk» – og at han har lykkes godt med å kneble internasjonale hjelpeorganisasjoner og FN-systemet.

– Stillheten koster menneskeliv. Organisasjonene tenker mest på sin egen merkevare og hva som tjener dem selv best. Ikke glem at det er mange aktører i den internasjonale bistandsbransjen som har tjent svært gode penger på katastrofen i Darfur, sier han.